10
. februar er soldag på Hopen og det markeres gjerne med grilling til lunsj
. Så også i år og som normalt var det ikke mye sol å se

. Været var som en halvgod sommerdag på Hopen, lave tåkeskyer og 0,2 grader. Altså passende forhold for å fyre opp grillen
. På menyen stod nakke og svinekoteletter med potetsalat til

. Som underholdning ble «Here Comes The Sun» fremført til tre-kaffen av Geir og Kenneth.

Grillcrewet poserer vellvillig, mens lampa over helibua får gjøre jobben som sol.

Geir og Kenneth prøver å mane fram sola.

Sist uke var vi involvert i ett snødybdeprosjekt i regi av Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø. Det de er interessert i å vite mer om, er snødybe på havisen. Snøen spiller nemlig en viktig rolle for utviklingen av isen gjennom en sesong. Snø isolerer godt og dermed vil tykkelsen ha mye å si for fryseprosessene på undersiden av isen. Mengden smeltedammer på isen påvirkes også mye av mengden snø. Refleksjon av sollyset er også sterkt påvirket av snølaget og det påvirker oppvarming av is og vann under isen.

Ted Riise gjør en innsats for vitenskapen.

Les videre →

Januar har gitt oss flott nordlys

. Her er litt av det
. Sett gjerne kvaliteten til 720p

Nå nøden er som størst, er hjelpen nærmest
. Selv om Hopen ligger øde og isolert til, så vet omverdenen å reagere når krisen rammer. Bare 18 timer etter at den siste poteten ble fortært, dukket den velkjente profilen av KV Nordkapp opp i horisonten
. Et kjært og velkomment syn for den prøvde stasjonsbesetningen. «Vi stod han av» ble ytret mer en en gang den formidagen. I lasten hadde kystvaktskipet med seg 60 kg poteter, i tillegg til annen proviant, post og annet.

På grunn av forholdene ble det en litt spesiell proviantlevering denne gangen. I mangel av helikopter måtte lettbåten til KV Nordkapp taes i bruk. Og for å lage en ekstra tvist på det hele, så lå fastisen 200 meter ut fra land. Dermed måtte varene leveres på iskanten og trekkes inn til land på slede. Tungt arbeide, men dermed smakte potetene desto bedre.

Livet på ishavet kan by på tøffe utfordringer
. Isolasjon, mørke, dårlig vær og isbjørn må tåles, utholdes og unngåes

. Og senest i går ble besetningen satt på en av de tøffeste prøvene man kan komme ut for på ishavet
. Hopen Meteorologiske stasjon gikk tom for poteter!

Andektig putter Geir den siste potet i gryta
. Kenneth gjør seg klar til å ta i bruk alle midler for en bit av den samme poteten.

Potetens betydning for drevne ishavsfarere skal ikke undervurderes. Fisk (les torsk) uten potet er umulig å tenke seg.  Poteten skal helst være kokt, men innslag av mer moderne varianter som stappe, røstipoteter, pommes frites o.l. tolereres. Fløtegratinerte poteter er høytid.

Poteten ble servert med ett tilbehør av lammekoteleter, erter, surkål og brun saus

. Besetningen møter potettørken med fatning og trøster seg med at det foreløpig er godt med kaffe
. For går kaffen tom så snakker vi krisesituasjon.