I dag skriver vi 2. juni og en skulle tru at sommeren hadde kommet her oppe, men vinteren vil ikke gi slipp
. Isen ligger ei mil eller så utover havet her og noen snøbyger kommer og går. Bakken er for det meste dekket av snø rundt på stasjonen men det blir større og større bare flekker i terrenget. Trekkfuglene har stort sett kommet hit, spesielt har gjessene besøkt øya de siste ukene. Vi har observert flokker av kortnebbgås og kvitkinngås. I går kveld klarte vi å forevige noen kvitkinngjess på foto
. Da vi studerte bildene så vi at den ene kvitkinngåsa var merket med metallring på den ene foten og oransje plastring på den andre foten.

 

Kvitkinngjess i flukt. Gås nr 2 fra høyre er ringmerket på føttene. Foto: Bjørn Ove Finseth

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På turen i går kveld fikk Bjørn Ove se en polarrev igjen. Da har vi ikke sett noen rev siden «stasjonsreven» i desember, kun masse spor. Den hadde fått på seg sommerdressen.

 

 

 

 

 

 

Å gå på ski i juni er en ny opplevelse for Bjørn Ove. Det er fortsatt godt med snø selv om den er råtten enkelte steder, men frostnetter gir en fin skareoverflate å gli på. Å gå nordover på Bjørnstranda er en fin runde å ta, med flott utsikt opp mot skavlene av snø på kanten av Koller og fuglefjellet nord for stranda. Der er det et yrende fugleliv for tida. Det er tettpakket av krykje og polarlomvi samt noen polarmåker.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Selv om det blir tid for rekreasjon og friluftsaktiviteter på øya må stasjonen vedlikeholdes. Et par lys i toppen av antennemastene var gått slik at de måtte skiftes når været var godt nok til å kunne klatre opp. Sikringsutstyr ble tatt på og pærene skiftet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Bjørn Ove Finseth

 

 

 

 

 

 

 

De to første bildene og det siste bildet  er tatt fra toppen av nordkanten av Werenskioldfjellet. Bjørn Ove tenkte seg en tur opp på det høyeste fjellet på øya, Iversenfjellet, søndag kveld da sola kom fram. På vei opp på Werenskioldfjellet kom tåka sigende inn slik at han måtte snu på toppen av Werenskioldfjellet. På bildet under kan du se at det går an å ha det artig i de naturlige akebakkene på øya. Det ble litt stor fart i slutten av bakken og rumpa fikk litt hard medfart men han kom seg velberget ned med ski, staver og sekk.