Vi dro fra Tromsø havn den 26 mai og satte kurs mot Ishavet. Været var fantastisk, flatt hav og strålende sol. Med oss hadde vi ny besetning og gods til Bjørnøya, samt fugleforskere fra polarinstituttet. Vi ankom Bjørnøya ett døgn etter avreise. Der fikk vi overnatte en natt mens det var besetningsbytte. Bjørnøya var fin og flott, tre av oss hadde ikke vært der før. Heldigvis var den siste av oss en lokal guide. Vi fikk også anledning til å bli medlem av Bjørnøya nakenbadeforening.
Turen gikk videre til Longyearbyen. Der slo den lokale guiden til igjen og viste oss rundt på steder som sola kun skinner halve året. På Svalbard museum fikk vi også et innblikk i Svalbards historie, men det var lite om Hopen der. Vi hadde også en kjøretur der guiden viste oss blant annet Frøbanken. Til slutt ble det litt shopping der vi fikk handlet det siste før seilasen videre.
Dermed satte vi kursen mot håpets øy, trodde vi… Men isen ville det annerledes. Vi rakk såvidt å se litt av øya før den forsvant i tåken som også skjulte en vegg av isfjell. Is og tåke hindret oss å komme i land. Dermed ble kursen i stedet satt mot russergrensen for fiskeriinspeksjon av snøkrabbefiske og reketrålere. Nå vet vi hvordan smutthullet ser ut. Til slutt måtte vi ta grep for å komme oss til øya. Vi tok kommandoen. Det ble satt riktig kurs mot håpets øy, som ligger på 76 grader nord 24 grader øst.
Med over en uke på havet var det på tide å sette i gang med noe fornuftig. Kokken i byssa, teknikeren i maskinrommet, meteorologfullmektig på bro og sjefen holdt stø kurs. Vi kan konstatere at vi har full kontroll over skuta.
Endelig ser vi øya i horisonten. Nå skal det bli godt med «fastland» under beina!
Følg med, del 2 kommer.
