Gratulerer med dagen fra Hopen meteorologiske stasjon

Det ble en litt uvanlig dag her på Hopen denne 17. mai-feiringen. For en stund siden inviterte vi KV Svalbard hit til øya for å feire dagen sammen med oss. De takket ja til det og med litt vanskelige landgangsforhold med is i oppløsning, klarte ca 40 personell fra KV Svalbard å komme i land. Vi kan ikke se at det noen gang har vært så mange på stasjonen her en 17. mai tidligere.

Dagen opprant med heisflagging som seg hør og bør. Sånn midt på dagen ble det servert champagne-brunsj med varme og kalde snitter, frisk frukt og boblende drikke.

Utpå ettermiddagen kom personell fra KV Svalbard i land og det ble gått 17. mai-tog fra gådsplassen til helipaden. Der ble det en stopp der vi sang nasjonalsangen. Så ble det å marsjere tilbake til gårdsplassen der leker både ute og inne ventet.

Ute ble det adgang til å skyte med luftgevær på møtende isbjørn, dra en hvalross, kaste på boks og utforkjøring med lenestolkjelke. Noen valgte å ta et bad i stampen og badstue. Innendørs ble det mulighet for å spille kurrong og biljard, samt det ble servert nystekte donuts, sjokoladeboller, sjokoladekake, passionsfruktmakroner, kaffe, te og brus. Selvsagt var butikken åpen for de som ville handle med seg suvenirer hjem herifra.

Etter noen trivelige timer med besøk, dro personellet ut til KV Svalbard for grilling der. Vi ble invitert ombord til å delta i grillingen, men sjøforholdene forverret seg så vi valgte å være på land og grille selv.

Dagen begynte med knall sol og lite vind, men det skyet til litt utover dagen og vinden tok seg opp litt. Alt i alt ble det en flott feiring av nasjonaldagen.

Tekst: BOF

Tekst og foto: BOF

Isen forsvant sakte men sikkert og når det ble åpninger i isen, kom ærfuglene flygende inn også. Etter hvert som isen forsvant helt, svømte de helt inne ved iskanten som ligger igjen noen meter ut fra land. I kikkert kunne vi se flere praktærfugl, hanner. På det meste var det 8 individer av arten, både voksne hanner og unge hanner. Det kan godt hende at det er hunner i flokken også men de er vanskeligere å sjelne fra de vanlige ærfuglhunnene.

Så ble det tid for siste bursdagsfeiring her oppe i isødet. Martin fylte år den 13. mai og den ble som vanlig, behørig feiret. Det ble både bursdagskake og ønskemiddag, pølsefest. Gassgrillen ble funnet fram og pusset etter vinteropplaget og pølsene ble grillet. I tillegg ble det en overraskelsesdessert. Jubilanten virket som han var fornøyd med dagen.

Vi gratulerer igjen med dagen, Martin!

Tekst og foto: BOF

Vårens vakreste eventyr er kommet over oss, ihvertfall sesongens vakreste eventyr, nemlig nedvasking og klargjøring av stasjonen etter å ha brukt den i snart et halvt år. Den kommende besetningen er klar for oppreise snart og da skal de komme til en ren og pen stasjon.

Det er en del bygninger og rom som skal gås gjennom, men med en god renholdsplan, så går jobben meget bra. Det er ikke noe å si på ståpå-viljen til denne besetningen og det meste gikk unna på ei uke. Nå kan bare 17. mai kom inn over oss på en finpusset stasjon og så kan vi nyte de siste dagene her opp. Vi krysser fingrene for at det blir mange finværsdager, for snøen ligger her ennå. Det er fortsatt mulighet for å gå på ski her.

Tekst og foto: BOF

For noen dager siden begynte store dønninger å grave seg innover isen. Samtidig steg temperaturen fra minus 20 til litt under null. Dette ble «dødsstøtet» til isen. Dønningene gravde seg nesten helt inntil land utfor stasjonen. Så kom det et vindskifte der vinden kom fra vest og da forsvant det meste utover.

Etter et par dager med mye skyer og vind, opprant den siste dagen i april med sol og omtrent vindstille. Nattevakta kunne melde om blikkstille hav utover fra stasjonen der store og små isklumper og flak flyter omkring.

Temperaturen steg så vidt over 0 og sola varmet godt for vinterfrossne sjeler. Noen på stasjonen benyttet anledningen til å komme seg ut på luftetur sammen med hundene. Opp på Werenskiold bars det og der var det god utsikt på alle sider bortsett fra i sør da tåka begynte å sige inn. På Koller var det også kommet tåke, men ellers kunne en se langt ut i havet i øst og fjellene på Edgeøya lyste opp i solskinnet. Isen er omtrent fraværende, bare litt ved land på Hopen og litt nordover på østsiden.

Mens noen kunne ta seg en tur på ski, og skiføret er fortsatt upklagelig godt, måtte andre klatre i master for å gjøre nødvendig vedlikeholdsarbeid.

Midt under trekaffen fløy en stær inn på stasjonen og satte seg i en av bardunene til masten som står på gårdsplassen. Jeg rakk å komme meg ut med kameraet men dessverre klarte ikke autofokuset å ta fokus på fuglen, men på bardunene….. Men det var ingen tvil om at det var en stær. Får bare håpe at en får sett den igjen og ikke minst tatt bilde av den.