Store deler av tiden her oppe er det rufsete vær med vind, overskyet og tåke. De siste dagene har det vært en del tåke her. Så en dag slipper tåka taket for en stund og øya åpenbarer seg fra sin fineste side. Nå er det vel øyet som ser da. Noen synes at tåke og rufsete vær har også sin sjarm, men en godværsdag innimellom settes stor pris på. Her er noen bilder fra en slik dag.
Lagerbeholdningen av proviant og annet forbruksmateriell er god her oppe på håpets øy. Allikevel er det enkelte ting som ikke lar seg lagre så lett og som vi setter stor pris på å få. Så som fersk frukt og grønnsaker og andre småting vi er blitt tomme for. Utstyr og maskiner som vi har her kan også gå i stykker og vi trenger reservedeler og ikke minst er det kjekt å få litt post opp hit.
Derfor ventet med vi med stor spenning om når vi skulle få forsyninger. Det ble klart at KV Svalbard skulle svippe innom med dette til oss etter at de hadde vært innom Bjørnøya. Uka før var isen borte på østsiden av øya, her stasjonen er og det var til og med flatt hav en dag. Helt supre forhold til å kunne fått på land forsyningene.
Uka etterpå var situasjonen en annen. Havet hadde frosset til med hard iss på toppen og med et tykt lag sukkerslush under. KV Svalbard gjorde et forsøk men måtte gi opp.
De seilte rundt øya og vi fikk i land varene på vestsiden for stasjonen, ved vesthytta. Jørn Inge hadde dratt over og tent opp i hytta så den var god og varm og de to andre kom etter. Vi hadde med oss pulker og ryggsekker. I tillegg ville mannskap fra KV Svalbard hjelpe oss med å frakte varene opp 80 meter på Bjørnsletta, 1 km over sletta og så ned til stasjonen igjen.
Vi fikk over de mest tandre varene med tanke på temperatur den første dagen. Neste dag fikk vi fraktet det meste over på to turer.
På stasjonen fikk våre gode hjelpere servert drikke og nybakte kaker. Martin hadde satt deig til sjokoladeboller på nattvakta som ble stekt rett før de kom til stasjonen på den andre runden. Bjørn Ove mekket sammen ei sjokoladekake før han dro over for å hente varer. De var meget fornøyd med serveringen og i tillegg fikk de mulighet til å handle suvenirer fra Hopen.
Hadde de ikke hjulpet oss over med varene, så hadde vi vel holdt på ennå ut denne uka og ut i neste uke med med å få alt over. Så igjen, TUSEN TAKK, KV Svalbard!
Så gikk startskuddet for den første utgaven av Masterchef Hopen. Tre av besetningens medlemmer skulle få bryne seg på en ukjent oppgave på kjøkkenet. Det var kjøkkensjefen som hadde organisert konkurransen etter en ide fra et par av de andre. Denne lørdags ettermiddagen var det dagens middag som skulle lages. Stekt biff med hjemmelaget bearnaisesaus. Kjøkkensjefen hadde forberedt en del så de skulle få mulighet til å steke en biff på en best mulig måte, lage en bearnaisesaus fra grunnen av med å piske eggeplommer med vann og smaksreduksjon og så piske inn smeltet smør litt om litt. Så var det å smake til sausen og så anrette det hele på en tallerken med kokt brokkoli og pommes frites.
De viste ikke på forhånd hva de skulle lage så det var ikke mulig å forberede seg. Oppskriftene var knappe så de måtte virkelig bryne seg. Ingen av de hadde laget bearnaisesaus før så det ble en utfordring.
Stekingen av biffen gikk veldig bra og de klarte å smake til biffene på en god måte. Sausen klarte noen veldig bra mens andre slet litt. De som slet kunne kanskje ha lest litt mer på oppskriften. Det skal heller ikke vær for enkelt i en slike konkurranse. Resultatet ble godkjent og rettene falt i smak hos den enkelte.
Hva som blir neste element i Masterchef Hopen blir kjent for deltakerne førstkommende mandag. De får da nesten en hel uke på seg samt alle hjelpemidler til å utføre en gitt oppgave, som vi ikke skal røpe her nå. Det kommer helt sikkert et innslag om dette også her på disse sidene.
I et par uker har vi snakket om solas tilbakekomst. I følge diverse nettsteder sies det at den skal være tilbake den 11. februar, men her på Hopen har vi regnet den 10. februar som soldagen da det skal være mulig å se den øvre delen av sola så vidt komme opp av horisonten. Dessverre var det for mye skyer til at vi kunne få se det i går. I dag var det også skyer men ei glippe i sør gjorde at vi fikk sett solas øvre halvdel. Halvparten av besetningen var oppe på Bjørnsletta og så den der og de fikk se hele solkula over horisonten.
I dag var det mulig å se sola i 1,5 time mens i går kunne vi sett den i 15 minutter. I morgen, mandag 12. februar øker solas tilstedeværelse med en time. Med andre ord, vi har den aller vakreste tida foran oss nå, hvis været står oss bi da……
Vi har uansett feiret solas tilbakekomst i hele to dager med solboller til 3-kaffen. I dag blir det morsdagskake. Gratulerer med dagen, alle mødre.
På Hopen ble det en sesong laget en spesialutgave av Ludo, en Ludo de Lux. I denne utgaven er det lagt til innhold på felt som for eksempel å synge Gratulerer med dagen på Olga Marie Michalsen sitt vis, med innlevelse, eller spise en sursild eller gå 9 felt tilbake, for å nevne et par.
Besetningen på Hopen har prøvespilt denne utgaven samt vanlig ludo (se et tidligere innlegg). Stedligleder kom da på ideen med å utfordre besetningen på Bjørnøya til en vennskapelig ludo-konkurranse. Bjørnøyagjengen ville være med på leken og det ble gjort avtale om spillkveld fredag 9. februar.
Spillerne benket seg foran TV-n der forbindelse via web på videokonferanse ble opprettet. Både kamera av spillerne samt nærbilde av spillebrett og område for terningkasting.
Spenningen var til å ta og føle på da spillet startet. Bjørnøya stilte med to lag med to personer på hvert lag. Ann Helen og Siripan spilte med gule brikker og Joakim og Nils Rune spilte med grønne. På Hopen stilte Jon og Bjørn Ove med røde brikker og Jørn Inge og Martin med blå brikker. Gult lag viste seg tidlig som dyktige ludospillere og klarte å få i mål et tårn på 3 og så en brikke i mål og med det vant som farge. Det var avtalt på forhånd at den øya som først fikk begge lagene i mål ble vinner, så spenningen levde videre. Klarte grønn farge å få inn sine brikker før de to lagene fra Hopen eller ble de overrumplet av spillteknikken til Hopen-beboerne. Det gikk frem og tilbake der grønn kom fram med store tårn som så ble enten slått tilbake til start eller helt tilbake til huset. Det samme skjedde både med blå og rød farge, men til slutt etter nærmere to timers spill, et glass sursild, flere sangversjoner av Gratulerer med dagen og nærmere 50 push-ups klarte rød å få alle sine brikker i mål før grønn og blå kjempet om å få sin siste brikke i mål. Blå klarte til slutt å få sin siste brikke i mål og dermed vant Hopen hele konkurransen. Det må sies at det var meget jevnt på slutten da.
Vi takker Bjørnøya for sterk motstand i dette spillet og så får vi se om det blir flere runder eller med andre spill.