Nå har du sjansen til å søke jobb her på Hopen
. Meteorologisk institutt har lyst ut stillinger for sommersesongen 2015 med søknadsfrist 20

. desember 2014. Fullstendig utlysningstekst samt elektronisk søknad finner du på met.no

Sola gikk under horisonten den 30

. oktober
. Da var det kjørt for i år og vinteren kan bare komme. Det blir mørkere dag for dag nå og snart er det polarnatt her. Men, optimister som vi er, har vi sånn tro på at den også til neste år vil komme seilende opp over horisonten å lyse opp i hverdagen for folkene her på Hopen
. Vi ønsker mørketida velkommen, med mange fantastiske fargespill i nordlys og en enorm stjernehimmel
. Og kaldvær og snø. Bare lykken..

Boka om Hopen, som ble utgitt av Oddmund Søreide og Tor Børsting i 1994 (med nyutgivelse i 2002), er nå i 2014 kommet ut i ny revidert utgave

. Ny-boka har et tillegg på 12 sider, ført i pennen av mangeårig stasjonsleder Kåre Holter Solhjell, der endring i klima, isforhold og utviklinga på stasjonen fra 2002 og fram til 2014 er tatt med. Også alle besetningene som har vært her på stasjonen siden 2002 og fram til våren 2014 er kommet med.

Boka er også til salgs hos Kåre nede på fastlandet. Ta kontakt på epost: ksolhjell@gmail.com.

Klikk på linken og se isbjørn «in action»

. PS det er han Kåre som har gjort dette flotte opptaket

.

Her på Hopen henter vi vann om sommeren fra en liten bekk på oversida av stasjonen. Når høsten kommer og bekken fryser til starter vi dagen med å bannes. Vi bannes på at frosten kom og det lettvinte tilsiget til vannreservoaret vårt ble borte
. Vi bannes på kaldværet som kom og som vi nettopp selv har meldt og vi bannes på alt mulig anna. Inntil at vi innser at her må vi bli mye mere kreative og legge oss i selene dersom vi skal få vann til å drikke, dusje, lage mat, dusje på nytt, pusse tenner og gebiss, skylle ned i toalettet, vaske klærne, og ja, du skjønner sikkert..

Vi har noen kubikkmeter vann til rådighet på en lagringstank, så vi berges ei tid framover etter at bekken blir borte. Vannsystemet vårt er imidlertid avhengig av at vi tilfører vann i en eller annen form og i vinterhalvåret blir det å smelte sne. Vi har et sinnrikt system (nåja, ikke SÅ sinnrikt) der vi måker sne i et tinekar som er tilført litt restvarme fra kjølesystemet til dieselaggregatene og slik at sneen smelter og blir til kjærkomment vann. Så pumpes dette inn på nevnte tank og lagres for videre forbruk derfra.

Dette gjøres som en rutine gjennom hele vinteren og fungerer faktisk veldig bra. Før vannet kommer inn til stasjonsbygningen, sende det gjennom et UV-filter slik at eventuelle bakterier forsvinner og vannet er rent.

Vi er nå inne i en overgangsperiode mellom høst (frossen bekk) og vinter (sne på bakken) og der vi har en liten sparekampanje på vann gående. Vi vasker klær kun når det er nødvendig. Vi kjører oppvaskmaskinen kun når denne er full og vi har fokus på å bruke så lite vann som mulig gjennom dagen. Vi pusser tennene kun på onsdager..neida, selvfølgelig ikke, men det er faktisk mye unødvendig vannforbruk gjennom vaner som er selvfølgelige nede på fastlandet.

Så nå, da vi faktisk har fått noen gram sne på bakken, så samler vi denne og måker den inn i tinekaret med traktoren
. Vi bannes ikke lengre og synes vi har ei grei vannforsyning tross alt. Det er alltid noen som har det verre, for å si det sånn..

Bilder følger..

Vi fyller traktorskufla med hvit og rein vare

Egil tipper sneen inn i tinekaret

og så var tinekaret fullt av rein sne til tining.. bare lykken..