Mørketida er på vikende front her på denne vakre øya og dag for dag får vi tatt øyas severdige topper, skrenter og hav mer og mer. Isen kommer og går og med den, isbjørn. Om 10 dager skal vi få se sola igjen og da blir det solfest på stasjonen. I mens nyter vi de vakre fargene på øst- og sørhimmelen på formiddagene når værforholdene er gode nok
.
Når været gir mulighet for det, prøver vi å komme oss ut. En dag gikk tre av oss opp på Werenskiold. På veien krysset en isbjørn et stykke foran oss men den forsvant over til vestsida av øya. Utrolig flott utsikt opp der på vinters tid også. Oppå selve toppen var det litt tåke.
Ellers går tiden med til å ta i mot besøk av isbjørn. Etter at den første viste seg opp mot jul har vi hatt besøk rett som det er. I det siste omtrent annenhver dag. I dag fikk vi besøk av ei isbjørnbinne med en to år gammel unge som ville ut på isen som hadde lagt seg i løpet av natta. Det var et tynt islag inne ved land som ble litt problematisk for ungen spesielt. Til slutt klarte de å komme seg ut på isen og forsvant østover.
Senere på dagen kom det en stor hannbjørn vandrende inn på stasjonen mellom verkstedet og kaldtlageret. Det ble litt fotografering før den ble behørig skremt vekk med knallskudd. Senere på ettermiddagen kom den tilbake på oversia av huset. Kokken gikk da inn etter to grytelokk som han slo sammen til en metallisk, høy lyd og da fikk bamsen fart på seg og siden har vi ikke sett den.