Isens lunefulle natur, uforutsigbarhet og ubarmhjertighet har satt mang ei skute på prøve. Ikke rent få ishavsfarere har fått kjenne på kroppen hvordan utfordringene kan tårne seg opp i høye nord, hvor skillet mellom suksess og fiasko kan bli nærmest usynlig når havtåka legger seg som en hinne over ellers sylskarpe øyne
. Så var også tilfellet utenfor kysten av ishavsøya Hopen for knappe to uker siden. Stasjonens båt var klargjort, og Rune hadde stuet pikkpakket i sekker og kasser og var klar for avreise. KV Svalbard dukket opp på horisonten, og vi var lovet noen ekstra gulrøtter og annet grønt og frukt som de kunne avse. Men, etter måneder med is-tørke, var det nettopp havisen som skulle forhindre vårt første møte med omverdenen på tre måneder. Vi satt dønn fast
.
En Rana i Ishavets grep.