Hvor lenge var Adam i Paradis? Det har nemlig ikke vært mye ro på stasjonen etter sommerbåten. Etter kronprinsen stakk innom, har vi hatt mye besøk. Ett par snekkere Sindre og Trygve kom med kystvakten. De skulle legge plater på pumpehuset på heliporten. Dette var et reklamasjonsarbeid som også gjaldt Brillebamseøya. De måtte settes i land med båt, da helikopteret ikke kunne fly. Det ble linket opp med KV’s sjøbjørn med minste Ranaen, slik at kystvakten slapp å fylle vannjetene sine med grus. Dette syntes sag og høvel gutta var mye mer karslig enn å fly helikopter. Landsettingen gikk rimelig greit. Det ble ingen ufrivillige bad denne gangen.
Da er snekkerne kommet ombord i egenkonstruert kabelferge
Hammerkameratene var raskt ferdig med jobben sin. De hev seg derfor med i forskjellige stasjonsprosjekt. Ett av dem var å flytte badstua
. Barentshavet har igjen begynt å nappe i østveggen, slik at badstua måtte trekkes lenger opp mot hovedhuset. Mye kan sies om selve flytte operasjonen. Oppsummert kan vi vel si at met’ns forslag om bruk av dynamitt nok hadde vært det mest effektive og skadebegrensende.
Snekker Trygve og met’n til venstre. I døra skimtes snekker Sindre. Til høyre maskinparken på Hopen
Tømmerhytta er nå flyttet så langt det lot seg gjøre vestover. Helt opp til en nedstøpt betongkloss der det før sto en parabolantenne. Ja, du leste riktig. Badstua er nå blitt en tømmerhytte – uten gulv, badstuovn etc. Dette må bygges opp igjen. Gjøres det vil man kunne smelte vekk fett og andre kroppssekreter uten frykt for at en brottsjø tar’n med på ufrivillig tur til Novaja Zemlja. Alle var enige om at det er uhensiktsmessig å ha med seg pass når man skal ta badstu. Den måtte derfor flyttes.
Litt artig var det da Sindre fortalte at faren hans hadde vært på Hopen for ca 15 år siden og reist Fuelbygget til aggregatene. Han hadde da vært med å flytte badstua forrige gang. Så da må vel den flyttes igjen i ca 2035 – bare nevner det.
Kenneth jekker og rigger badstua for tauing.
Forskalingsbomsene lurte på om det var rein på øya. Ja, ikke regn men dyret rein. De fant spor rett sør for heliporten. Dette virket rart, men det var virkelig spor der … men det dyret som lager slike spor er ikke rein, men hjort!!!
Sporet til venstre for signalpenn (brukes for å skremme bøllebjørner)
Alle vet jo at hjorter er gode svømmere, men at slike kan svømme helt til Hopen virker tross alt usannsynlig. Men bildene taler sitt klare språk. Det virker som om den har kommet sørfra langs fuglefjellet og forsvunnet opp skaret rett sør for stasjonen. Så nå traver met’n hvileløst rundt i fjella. Han har helt glemt Teddy. Nå er det hjort som teller. Følg med følg med!
Teddy ja. Kystvakten kom med helikopter her dagen før redningshelikopteret. De hadde med ny påhengsmotor til oss som de ikke fikk i land med båt når de satte i land snekkerne. De ble spurt om de kunne kikke litt nordover øyen, da man var bekymret for hyttene der oppe. Dette passet fint siden helikoptermannskapet ikke var kjent i området. De meldte om en Teddy rett sør for Beisaren – den nordligste hytta. Så da er det i alle fall minst en sommerbjørn her fremdeles.
En time etter KV helikopteret kom sysselmannen med sitt helikopter. Snakk om travel airport! Det er valgtid hjemme. Hva mannskapet på Hopen mener om hvem som skal styre kommunenorge fram til neste valgperiode er såpass viktig at de kom hit ens ærend for at vi skulle få stemme. Kjekt!
Kenneth har tatt jobben med å pusse opp hundehusene til menneskets firbeinte venner.
Husene har i løpet av årene fått hard medfart av vær og vind, og trengte sårt en oppussing.
«Tid for oppussing» – også på Hopen (ferdig arbeid)
Noen av husene har fått nytt tak samt nytt listverk rundt om. Ny maling på vegger og lister hevet standarden på hundeboligene betraktelig. Det later til at hundene er fornøygde(nynorsk) med jobben – ifølge Kenneth.
Hvor fornøyde eller fornøgde de var under selve prosessen, kan nok diskuteres. Bikkjene var nemlig ikke alltid like happy med å bli satt på gata, når traktor’n dro av gårde med husa dems.
«Hey man … harru en femmer til en kaffe?»
Husløs uteligger på Hopen
Med jevne mellomrom svinges malingskosten her på øya. Gulvet i maskinhuset har også fått seg et sårt trengt lag med maling. Og flere prosjekter ligger på vent.
NYMALA GØLV
Heretter kun lov med tøfler i maskinrommet. Legg merke til at kabelgaten på gulvet er blitt godt merket for svaksynte!
Met’n skapte historie som den første packrafter på Hopen –eller badebåtpadler som de andre kalte det.
Met’n koser seg med badeleken sin i Barentshavet
Sea Kingen fra 330 Skvadronen i Bodø var også innom på vei til Longyearbyen. Åtte personer var på treningstur til Svalbard. Da det ble ruskevær på veien, måtte de bli en ekstra dag på stasjonen. Det var bare kjekt for alle parter. Met’n fikk noen å gå på tur med, og kokken fikk omsetting på sin deilige mat. Det var virkelig en trivelig gjeng å ha på besøk. Samtlige menn hoppet i sjøen, selv om mange hadde gjort det ved tidligere besøk. Legen badet tre eller fire ganger mens han var på øya denne gangen – det står det respekt av. Sjøtemperaturen var tross alt bare tre grader.
Kokken er i sitt ess når han kan få lage masse god mat til takknemlige gjester
330 mannskapet fra Bodø på rusletur på Kollerfjellet. I bakgrunnen skimtes ….. tåka!
Ellers kan vi si at vi har fått inn noen forslag til navn på kosebamsen. Konkurransen fortsetter. Det er enda mulig å komme med forslag (se bloggen Del 7).
Om hvor lenge han egentlig var i Paradis strides de lærde.
– Ja, her er et forsøk på svar på innledningspørsmålet….
På barneskolen lærte vi jo at dette tok nøyaktig en uke. Dette var da FØR innføringen av 37,5 dagers arbeidsuke. MEN var det Evas skyld at idyllen sprakk? Det vet man jo egentlig lite om. Ingen tok seg bryet med å høre med elektrikeren. Han måtte jo ha fått med seg noe?
Elektrikeren! –tenkte du. Hva har han med Paradiset å gjøre?
Vel, han må jo ha kommet rimelig tidlig på mandagen for å få lyset i orden
Reflexes, bulbocavernosus reflex How long does cialis take to work? for establishment of the diagnosis..
.
That’s all for now folks