Etter uker med issørpe fikk vi endelig fast is.

Isen begynner å legge seg

Sjefen utnevnte seg selv til isekspert
. Han fant seg en pinne på ca to og en halv meter. Formål: Finne ut hvor langt ut isen bar ham
. Han mente selv at han med sin fjærlette atletiske kropp på 120+ var som skapt for å sjekke utrygg is. Han ville nærmest blåse bortover isen som tumbleweed i en ørken, påsto han. Andre ville ment at han mest minnet om en keiserpingvin der han vagget utover sjøisen med pinnen sin.

Landkallen begynner å få litt dimensjoner

Innved land stod pingvinungen Kenneth. For han var dette med fastfrossen sjøis noe rimelig nytt. Som den landsens guten han er, er is noe han vanligvis forbinder med 17. mai eller ekstremt varme summardagar i Hardanger.
Han var litt skeptisk til denne sjøisen-greien. Var litt usikker på om den ville bære ham….og dessuten var det ikke sjokoladetrekk på den!! Men med forhøyet livsforsikring og redningsdrakt under habitten, våget han seg utpå han også. Rolig vagget han utover etter pingvinpappa’n.

Pingvinfamilien koser med en Paradise deltaker

Met’n ble med som fotograf og hundelokker. Deltakerne i Hopens versjon av Paradise hotel var nemlig litt skeptiske til å gå på sjøen.

Høyt ned fra landkallen

Men tre av dem fant etter hvert ut at det gikk fint an å gå på isen, når menneskene kunne det. Hva har Paradise hotel med polarbikkjer å gjøre, spør vel du: Jo, de er veldig like, befinner seg liksom på samme nivå
. Begge er passe tomsete, veldig opptatt av totalt sløkkete og uviktige ting

. Bryr seg bare om mat og underholdning
. Sexbiten er vel den eneste som uteblir i ishavet….ja, bortsett fra for Bølge da. Men han er jo ekstra tomsat.

Iskanten funker bra som sofa. Bak ryggen begynner sørpa

Slik stabbet vi nå rundt ute på sjøen, kanskje ikke fullt så sensasjonelt som han som tuslet på vannet for 2000 år siden, men likavel

. Iskanten der vi møtte sørpa lå snaue 100 meter fra land.

Stemingsbilde

Nok et stemningsbilde

I overkant mye bilder nå eller?

-Fine