Som ivrige lesere av hopenmeteo.no, så har forsyningsituasjonen vært litt spesiell denne vinteren

. Og trenden fortsetter, med økt hjerneaktivitet hos besetningen som resultat
. Utfordringen denne gangen var igjen at båt var på vei, men helikopter var ikke å oppdrive
. Samtidig har det nå i april endelig lagt seg is rundt øya, så å få i land forsyninger med lettbåt ville ikke være mulig

. Dermed var det tid for å la kreativiteten flomme, for forsyninger ville vi gjerne har, nå som vi var i ferd med å komme tomme for både det ene og det andre. Særlig hundemat ville vi ha i land.

Vi er ute på isen for å hilse på KV Svalbard. Foto: Kåre Holter Solhjell

Etter en prat med KV Svalbard, ble det luftet mulighet for å sette i land varene på vestsiden av øya, ved Johshytta og bære varene over. På grunn av vindretningen var det muligheter for at det kunne være fritt for is inn mot land. Ikke akkurat en ønskesituasjon, noe alle som har gått bakken opp fra Johshytta i dyp snø kan tenke seg. Etter en kjapp inspeksjonsrunde på vestsida ble det også kjapt konstantert at det lå såpass mye sørpe inne ved land at en operasjon der fort ville by på problemer.

Kenneth skinner omkapp med KV Svalbard. Foto: Kåre Holter Solhjell

Dermed var det tid for det besetninger ved Hopen kan best, sitte i karnappet og løse problemer. Hadde dette vært en normal isvinter, så kunne det vært aktuelt for KV Svalbard å sette snøskutere ned på isen og kjøre varene inn. Problemet nå var at isen utover fra stasjonen langt fra var tykk nok. Det lå et tynt, nyfrosset islag 700-800 meter utover, akkurat sterkt nok til å bære en person, men ikke særlig mer. Innimellom var det også svake punker som gav etter hvis man gikk på de. Utenfor denne isen var det tyngre is i form av flak.

Hva om vi kunne få et tau i land fra KV Svalbard og vinsje varene i land? Varene kunne vi putte i den lille stasjonsbåten, enkelt og greit bruke den som slede? Slik ville varene holde seg tørre selv om isen knakk opp under båten. Men hvor nære land kunne KV Svalbard gå, hvor langt tau har de ombord og ville KV Svalbard i det hele tatt være med på å prøve noe sånt? En kjapp telefon til båten gav oppløftende nyheter. Ombord syntes de ideen var spennende og de skulle se hva de fikk til fra deres side. Og er det noen som har pågangsmot og handlekraft i uvante situasjoner, så er det Kystvakta.

Foto: Kåre Holter Solhjell

Så neste dag kunne vi nytte synet av KV Svalbard som pløyet seg gjennom isen. Først litt sikksakk foran stasjonen, før de tydeligvis fant et område de hadde lyst til nærme seg land i. Og nærme land kom de! For oss på stasjonen så det nærmest ut som de tok sikte på overettmerkene og renna der og ikke hadde tenkt til å gi seg før de lå godt parkert mellom skjærene. Nå stoppet de riktignok opp før de kom så langt, men med stopp 400 meter fra land kom de nærmere land enn noen annen båt undertegnede har sett.

Med båten på plass tuslet stasjonsbesetningen en tur ut på isen for å ta båten i nærmere øyesyn, knipse noen bilder og ta i mot besetningen fra båten som kom i land. Etter litt planlegging og prøving, ble det bestemt at vi i første omgang skulle prøve å trekke båtsleden for hånd, siden den gled godt på isen. Fra land og ut til KV Svalbard gikk dette lekende lett, men da båtsleden ble fylt med varer, brakk isen opp under den og for vanskelig å håndtere for hånd. Så 400 meter med tau ble trukket inn til land, hvor traktoren stod og ventet. Tauet ble lagt i en blokk festet i mast på gardsplassen, slik at traktoren kunne trekke inn båten ved å kjøre mot helipadden. Denne løsningen viste seg å fungere over all forventning. Litt sakte, kanskje siden vi måtte legge om tauet noen ganger før båten kom til land, men det var bare glade fjes å se. Fra KV Svalbard gikk det også tau til båtsleden, så til slutt hadde vi 800 meter med tau ute. Tre turer fram og tilbake ble det og inne ved land hadde vi en gjeng med fra KV Svalbard som gjorde en kjempejobb med å hjelpe oss å bære varene fra båtsleden og opp til stasjonen. Nybakte kanelsnurrer fikk vi jaggu i land fra båten også.

Etter endt dyst og med KV Svalbard på vei mot horisonten, tok vi oss en velfortjent øl i solveggen. Tusen takk til mannskapet på KV Svalbard som gjorde en kjempeinnsats!

Det hender vi gjør oss fortjent til en øl i solveggen. Foto: Kåre Holter Solhjell