I år som i fjor (og året før det osv.) har stasjonsområdet blitt invadert av hekkende ærfugl, omtrentlig 25-30 stk. De lager seg reir rundt omkring på de merkeligste plasser for å få litt beskyttelse fra stormåsen (polarmåsen) som også hekker på øya
. I år har de rigget seg til ved badestampen, under kjøkkentrappa, under stasjonsbygget, inne i naustet, under kaldtlageret og ellers spredt rundt omkring
. Dette fører til stor irritasjon og engasjement fra våre firbente kompanjonger, da fuglene ofte legger seg bare 0.5-1 meter utenfor rekkevidden til bikkjene når de er lenket fast
.

Ærfugl (Somateria mollissima) er en stor sjøfugl og med i dykkand-familien, med en snittvekt på 2.2 kg. På Svalbard, som Hopen er en del av, er jakt på disse trivelige dyrene ikke tillatt, men i en del norske fylker er dette tillatt. Det er lang tradisjon i Kyst-Norge for å ha ærfugl som «husdyr», ved at man tilrettelegger en rugeplass for dem, og høster av eggproduksjonen, og spesielt dunen de produserer. Denne dunen, kalt edderdun, er svært godt egnet til for eksempel dundyner, men må kunne kalles en eksklusiv vare på grunn av prisen, 20-40 000 norske kroner må man regne med å punge ut for å kunne sove søtt med en edderdundyne over seg
.

Det går nå mot slutten av hekkingen for ærfugl-vennene våre her på Hopen. Det er så vidt undertegnede kan se, kun en fugl igjen som hekker på et reir, inne i naustet
. Det begynner å bli et par uker siden sist vi på stasjonen så kyllinger i noen særlig mengde som tok sine første forsiktige skritt og svømmetak. Dette er ifølge Hopen-veteranen på stedet, en usedvanlig tidlig avslutning av hekkingen, men så har året 2016 vært uvanlig varmt og hatt dårlige isforhold her på Svalbard.