Naturen går sin gang


Den første rødsildren kom for bare noen få dager siden – Foto: Ted

Et av naturens fantastiske úndre er hvordan våren bringer nytt liv. Plutselig dukker det fram en flott blomst som en skulle tro var umulig i dette terrenget og klimaet
. Rundt 0 grader sprang denne rødsildra ut for noen dager siden, og det blir bare mer og mer av den.

 

 

 

Det er de første kraftige fargene vi har sett her oppe.

Det dukker opp farger både her og der – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Som nevnt i forrige innlegg har det vært mye liv på gårdsplassen. Nå har det roet seg litt, og de ligger stort sett stille på eggene. Bare rundt huset har vi rundt 15 reir. Ellers ligger det en del til litt spredt utover på stasjonsområdet..

Nå ligger de mer permanent på reiret med myk og deilig dun, og de kan være vanskelig å se til tider – Foto: Ted

Det er ikke alle som ligger på reiret ennå, og gutta varter opp de damene som er best de kan – Foto: Ted

De er flotte der de flyr fram og tilbake foran stasjonen – Foto: Ted

Det er heller ikke til å komme fra at hundene sikler fælt på disse lekre skapningene. Det hender, heldigvis sjeldent, at de legger redet for nær en av hundene eller flyr for lavt over der de står. Da går det som det må gå. Til glede for noen, misunnelse for andre og tragisk for de som blir tatt. Vi passer på så godt vi kan!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Selv om det er slutt på skisesongen, er det godt og komme seg ut i terrenget, og hundene trenger trim. Nå kan dessverre ikke alle være med på tur samtidig, og da er det mye «misunnelse» når en eller to får seg en tur i bånd. Men alle får være med på tur, men nødvendigvis ikke på samme dag.

Stasjonen fra Trollkallen – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Men, det er ikke noe mindre koselig å gå tur med dem på denne måten, selv om det kan bli ganske slitsom når de trekke fælt

following:climax when you have sex together?» cialis.

.

Snøklumper fra snøskavlene skaper fine skulpturer etterhvert som de smelter – Foto: Ted

Fortsatt spor etter de siste isbjørnene oppe på Antennesletta – Foto: Ted

En fantastisk deilig dag på lørdag. Så varmt at det dampet fra bakken – Foto: Ted

Fortsatt hvite vidder nordover, men snøen er gangske råtten – Foto: Ted

Utsikt sørover fra Koller-fjellet – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som dere sikkert skjønner, nyter vi den siste tiden så godt vi kan.

Mye liv og «skravling» på gårdsplassen


Det er lite med isbjørn for tiden, men vi har likevel mye liv inne på stasjonsområdet

.

En del av parene ute på befaring etter gode reir-områder – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Ærfuglene har kommet i hopetall og slapper av på standen, leker i bølgene og er på stadige befaringsturer rundt huset og på gårdsplassen
. Damene går bestemt først, mens gutta dilter etter.

Når de ikke er på befaring nyter de utsikten utover havet. Smith bryr seg ikke – Foto: Ted

Det er nok i vannet eller på stranden de finner sine utkårede – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av en eller annen grunn er  befaringsturene mest populære mellom 3 og 5 på natta

effective (3,19,20,21,22) . Side effects include transient headache,with concomitant use of nitrates and are presumed to be viagra generika rezeptfrei.

treatable with effective oral medication and many other viagra online (around one in five) are aware that diabetes and.

these details during the history will educate the often cheap cialis The ITT analysis (fixed dose studies) indicated superiority of sildenafil over placebo at all doses in terms of the main endpoints (Table 2)..

. Det hadde vært helt greit om de ikke hadde «skravla » så fælt. Utrolig hvor mye lyd de klarer å lage.

Noe prøverligger reir-plassen, selv om denne plassen kan by på noen utfordringer etterhvert – Foto: Ted

Gutta viser seg stolt fram og later som de ser etter reirplass – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter hvert er det flere og flere som har funnet seg en god tomt for reirbygging. Før du vet ordet av det har de bygget reir og produsert opptil flere egg.

Endelig har hun funnet seg en god plass ved lortbrua – Foto: Ted

Ei stolt mor viser fram eggene sine – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det rare er at de plutselig bare forsvinner i mange timer eller nesten et døgn, før de er tilbake. Vi lurer litt på om de er skikkelig uansvarlige vordende mødre? Er de ute å fester tro?

Reirene dekkes til litt sånn tilfeldig – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Litt merkelig at eggene tåler å ligge uten varme, selv om de har forsøkt å skjule dem med hva som finnes i nærheten
. Noe dun har de ennå ikke fylt redene med.

På enden av lortrenna har Klara funnet et nydelig hjem med utsikt, men hun forsvant raskt da jeg kom til for nære. Men, hun var tilbake og dekket de til – Foto: Ted

Der var hun tilbake og har lagt seg godt til rette – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Siden det bare er halvannen uke igjen her oppe, blir vi neppe vitne til en ny generasjon ærfugl. Ny besetning derimot, kan bare plassere seg i karnappet å beskue «ærfuglfødsler live».

På vei inn i hekke-sesongen – Foto: Ted


To besøk fra oven landet på Hopen siste uke!


Sist uke føltes det som om Hopen var blitt verdens midtpunkt, da besøkene bare raste inn, dvs kom dalene fra himmelen.

Så var første besøk landet – Foto: Ted

Hyggelig lunsj og kaffe og kaker med besetningen på første Seaking som kom på tirsdagen – Foto: Ted

Uka som gikk hadde 330-skvadronen fra Banak (Redningstjenesten – Seaking helikopter) to treningsturer til Ishavet
.

 

 

 

På tirsdag kom første besetning (Saver 64) opp hit til lunsj, via først en overnatting på Bjørnøya. Det ble noen hyggelige timer, før de satte kursen direkte til Banak igjen. Denne gangen uten vanlig drivstoff-stopp på Bjørnøya.

 

 

 

 

Torsdag kom et nytt Seaking-helikopter ut av tåka (Saver 15). De hadde også vært innom Bjørnøya, men denne gang bare til lunsj før de kom hit opp for overnatting.

Etter landing spratt den enne etter den andre ut for å gjøre sitt fornødne – Foto: Ted

Og der var hun, blindpassasjeren. Var ikke akkurat lei seg! – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Å jaggu hadde det klart å «snike» seg med en «blindpassasjer» fra Bjørnøya også. Nina Skogheim, 1. kokk på Bjørnøya, fikk en drøm oppfylt, og fikk være med til Hopen

10Erectile dysfunction may occur regardless of the post-Presentation How to use sildenafil citrate tablets.

.

 

 

 

Det ble et veldig hyggelig besøk, med en gjeng karer som så ut til å trives her oppe, samt nabokjerringa (som vi vel må kunne si om Nina – hun er jo nærmeste nabo). Det ble en lang hyggelig kveld med middag, bading i stamp og 8 nye medlemmer i Nakenbadeklubben på Hopen.

Veldig hyggelig besøk. 5 av 7 hadde ikke vært på Hopen før, mens to av dem var på Hopen første gang allerede i 1991 – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Stampen er alltid en sukess og nytes til fulle. «Nabokjerringa» Nina storkoste seg også – Foto: Ted

I løpet av et par timer hadde vi 8 nye medlemmer i Hopen Nakenbadeklubb – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ble utvekslet både gamle og nye historier om isbjørn og erfaringer fra Hopen og redningstjenesten. Alle så ut til å stortrives de timene de var  her, men den som strålte aller mest var nok «blindpassasjeren». Hun gikk bare rundt og smilte. Ekstra hyggelig var det jo for oss å få damebesøk, det er vi ikke bortskjemt med.

En stolt og fornøyd gjeng klar til avgang – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Så mye folk og trafikk har vi ikke hatt på Hopen siden vi kom hit, noe vi satte veldig pris på! Men, det gjør alltid godt å finne roen og «slappe av» igjen.

Årets første båttur


Klar til å skyve båten på sjøen – Foto: Ted

Det ser ikke ut til at det skal dukke opp mer is, og de siste dagene har det vært ganske smul sjø. Da var det bare å få ut båtene, alle fall et par av dem, og legge de klar på stranden
.

Bjørn var skipper og vi putra av gårde ut fra stasjonen – Foto: Ted

 

 

Etter 3-kaffen i går tok Bjørn og Ted den minste båten med 6 hester på, og satte kursen sørover over bukta
.

 

 

 

 

 

Til vår store overraskelse skulle vi ikke mer enn et par hundre meter ut, og litt sør for stasjonen, før sola dukket opp og det ble nydelig vær

17ERECTILE DYSFUNCTION What is sildenafil citrate? Erectile dysfunction is often assumed to be a natural.

.

Plutselig var vi ute av tåka – Foto: Ted

Det ble et flått lys over tåka inn mot land – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi gikk i land rett sør for Krykjefjellet for å se om det var noe flott drivved å finne
. Det som møtte oss  var en del gammel drivved og masse plastsøppel. Ikke noe vakkert syn.

Her lå det mye plastsøppel slengt på land – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Turen tilbake gikk rett inn i tåka igjen, og så ikke stasjonen før vi nærmet oss stranda, Lokal tåke må en kunne kalle det
.

På vei tilbake bar det inn i tåka igjen – Foto: Ted


Hvor lenge varer jula?

Da vi satt til middag i går, dukket spørsmålet opp: Hvor lenge varer jula? Det var så absolutt et relevant spørsmål, da vi satt og spiste et nydelig julemåltid med ribbe, sprø svor, surkål og annet tilbehør + riskrem og jordbærsaus til dessert
. Mmmmmhhhh !!!.

Julemiddag i slutten av mai er så absolutt undervurdert –

Fristende – ikke sant? 

«…og jula varer helt til over pinse?»  Vel, det egentlige spørsmålet var om dette var avslutningen på jula eller om det var årets første julebord? Kanskje begge deler?

For oss var det alle fall et nydelig måltid og en flott ramme for oppholdet vårt her oppe. Vi kom oppover i begynnelsen av desember og jula, så da var jo dette en verdig avslutningen på oppholdet, selv om det fortsatt er et par-tre uker igjen.

Dessuten hadde gradestokken krøpet under null igjen, og det hadde snødd hele natten før
. Dermed var det også julestemning der ute.

 

 

 

En ny takk til kokken vår Erland, for kreativitet i menyene og som alltid serverer oss herlige, nydelige og smakfulle lunsj og middagretter!

Under sånne forhold kan man jo godt innbille seg julestemning, selv med lyse netter – Foto: Ted