Post-påske pleier ofte å være en flott periode, og det har det vært her oppe i år.

Selv om det ikke er mye snø, er det fortsatt hvite vidder på fjellet. Føret er det så som så med, hardt og skavlete, men på noen områder er det ekstra flotte forhold

.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det har blitt både kortere og lengre turer vestover, nordover og sørover, og vi nyter det når vi har fri

.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Isen er også lunefull. Her har vi hatt is så langt øye kan se med flotte skrugarder i nærområdet. Så plutselig brytes den opp og delvis forsvinner. På områder hvor vi hadde fine forhold for skigåing kvelden før, er all isen oppløst på morgenen. Det gjelder og passe på og ikke gå for langt ut.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Isbjørnen har også vist seg fra den positive siden og avlagt oss besøk så og si hver dag den siste uka. Man blir både ydmyk og fascinert der den beveger seg mellom hundehusene, på brinken eller på isen
.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Å få besøk er alltid en adspredelse i hverdagen. Av og til hender det at det kommer ovenfra, og denne gangen var det et Orion-fly på rekognoseringstokt.

 

 

 

 

 

 

 

Bjørnebo har tydeligvis vært stedet for nærkontakt med kongen av Arktis
. Som dere så i tidligere blogg, hadde Bjørn flere innom da han overnattet der for nesten en måned siden.

Fra mandag til tirsdag var Ted på overnattingstur, og da var det 3 bjørner innom i løpet av kvelden/natten. To av dem var veldig nærgående og lurte på hva som skjedde inne i hytta. Ted fikk litt høy puls, og Bølge og Krækling lå også denne gangen musestille under senga (snakk om isbjørnvarslere!!!). Et par av bjørnene var litt vanskelige å få skremt vekk, men morgenen etter var det ikke et dyr å se.

 

 

 

 

 

 

 

Bamsen som kom innom i går kveld viste seg fra sin beste side, og vandret etterhvert ut i sitt rette element og ble en skikkelig is-bjørn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er alltid en slutt på hvert isbjørnbesøk. Av og til går den nordover, av og til sørover og noen ganger over til vestsiden.