For de av dere som tror at det er noe som helst synd på oss som er på Hopen i Jula, kan jeg meddele at det er det ikke . Vi har det godt! Såpass godt at de hardhausene som slarvet og slet her på øya for 100 år siden nå trolig vrir seg i grava og rister på hodet. Vi sitter her, 4 personer på ei øde øy og har alt vi trenger og vell så det, vi kan feire jul på en ordentlig måte og vi har alle muligheter til å kunne kommunisere med omverden . Men det er klart at det er helt opp til oss selv hvor fint vi får det . Vi takker alle som aldri blir nevnt, men som sørger for at alt går på skinner her på øya.

Selv om det er jul både hjemme og på Hopen, stopper ikke driften av stasjonen av den grunn. Vi på Hopen, de på Vervarslinga i Tromsø, våre venner på Bjørnøya, Jan Mayen og en lang liste av andre kolleger holder fortsatt hjulene igang på lik linje som for resten av året . Men de er også tid til å kunne nyte julefreden.

På julaften har det i mange år vært tradisjon for å spise julegrøten i den gamle Nilsebu kloss inntil stasjonen

. Den er ikke lengre like hyggelig å være inni, og vi bestemte derfor at årets julegrøt skal spises på Johshytta/vesthytta, på den andre siden av øya, vestover. Ca 20 min gange . En fin tur for både folk og fe, med grøtkjelen oppi sekken, sammen med mye annet snadder.

I det vi er tilbake på stasjonen klirrer det i kjelene på kjøkkenet og kokken er i full sving med julemiddagen. Pinnekjøtt på menyen.

Maten var fortreffelig, og fire overmette karer trer av spisebordet og setter seg i salongen for årets gavedryss.