Med lyset som er kommet tilbake etter mørketida og 3 dager til solas hjemkomst her på Hopen, var det tid for å starte badesesongen

. Det vil si, vi må teste overlevingsdraktene om det er tett, og da må en utnytte lyset og rolige sjøforhold

. Trond var testpiloten og steg uti det kalde havet.

Før helga var det fint vær med bra skiføre. Trond og Bjørn Ove tok turen opp på Wærenskioldfjellet sør for stasjonen. Trond iført isbrodder, mens Bjørn Ove gikk opp på ski. Det var fint føre for begge fremkomstmidlene. Men så satte mildværet inn og i løpet av ei natt var det fine snølaget i fjellsiden opp på Wærenskioldfjellet borte. Erik har stått i og grave opp grøftene fri for snø slik at smeltevannet får renne vekk fra bygningene. Landkallen minker også mens store is-koss er slengt opp på stranda
.

Stasjonen sett sørfra

Det er mye liv i Krykjeberget allerede, men det er Havhesten som hersker alene der foreløpig.

En annen iskoss er liggende fast på ei grunne. Voronin og Smith er like nysgjerrig på Havhestene som fuglene er på dem. Det er snart fullmåne også.

Erik vurdere om det skal bli isbiter til drikken i dag,

Voronin, Smith og Bølge inspiserer en stor isklump fra en eller annen isbre på Svalbard, som er slengt opp på stranda.

I dag ble det en vakker morgen og formiddag der vi virkelig fikk se hva som ligger under horisonten og venter på oss
. Om 9 dager skal sola vise seg igjen etter å ha vært borte en god stund. Nymåneskalken og Venus skinner om kapp på østhimmelen og nordover er det blåtimen
.

Vi ønsker alle på fastlandet og ellers i verden en god dag!

Så har kulda omsider kommet til Hopen, om enn bare på en snarvisitt

. Etter flere dager med kuling og snøfokk sank temperaturen til 17 minus
. Noen av hundene er tøffe og ligger ute i kulda mens andre søker seg inn i husene sine. Derfor var det på tide å skifte litt halm og måke ut fokksnø fra husene deres

.

Voronin gleder seg til at Trond skal få ut gammel, våt halm og ny halm legges inn i huset
.

Det kan meldes om at Bølge forsvant rett inn i huset sitt da halmen var på plass og siden har ingen sett han ute……

Ca en gang i måneden har vi fullmåne her på Hopen (sikkert det samme på andre steder på jordkloden også……)
. Da er det ekstra trivelig når det er pent vær slik at et får nytt det fine lyset i en ellers så mørk årstid

. Lyset fra sola er blitt lysere og lysere på sørhimmelen så vi merker at den er på vei tilbake også, men i mellomtida må vi bare nyte månens lys.

Erik, Trond og Bjørn Ove tok med alle de 5 hundene Bølge, Gisle, Krækling, Voronin og Smith opp på Bjørnsletta, ake ned til Bjørnstranda og en liten rast i Johshytta. Så tok vi returen om Marmadukeskaret mens månen i mellomtiden hadde tittet opp over Trollkaillen.

Erik og Tron med fullmånen stikkende opp over Trollkaillen i bakgrunnen.

På kvelden ble stampen fyllt opp til randen og ved fyrt opp i ovnen slik at det ble god varme i vannet. Så ble det opptil et par timers avslappende stund i stampen, mens isen bølget utenfor i dønningen og månen stakk fram nå og da mellom de lette snøbygene. Kan en ha det bedre på ei ishavsøy, isolert fra omverdenen?

Foto: TH

Foto: TH

Vi har lenge sett på iskart at isen ved Nordpolen ikke vil strekke seg sørover mot oss, men nå ser det ut som at øya selv skal klare å lage is
. Vi har hatt antydning til slush tidligere også men den forsvant like raskt som den kom. Nå har den imidlertid vært mer varig og da vi fikk sterk vind i forrige uke så kastet den sørpa opp på stranda og bygget opp landkall’n slik at den nå er ca 1,5 meter høy
. Det er viktig at det blir en slik landkall da den beskytter øya innenfor mot erosjon/utvasking fra bølgene. Enkelte steder har bølgene vasket ut mye jord og stein i høst og så langt i vinter
. I dag ligger det et tykt lag med slush 100-150 meter utenfor stasjonen og med den snøen som kom i natt håper vi at kulda skal få fryst det hele sammen til fast is. Det er lov å håpe

. Uansett klarer ikke bølgene å bryte igjennom og det er blitt stillere og behageligere på stasjonen, spesielt om natta

.

Sjøen har glassert begrveggen i Krykjefjellet sør for stasjonen.

Puslespill av isglassert småstein på stranda.

Voronin

Smith

Stein er kastet opp 1,5 meter på landkallen av bølgene.

Slush

Slush