Tekst og foto: BOF

For noen dager siden begynte store dønninger å grave seg innover isen. Samtidig steg temperaturen fra minus 20 til litt under null. Dette ble «dødsstøtet» til isen. Dønningene gravde seg nesten helt inntil land utfor stasjonen. Så kom det et vindskifte der vinden kom fra vest og da forsvant det meste utover.

Etter et par dager med mye skyer og vind, opprant den siste dagen i april med sol og omtrent vindstille. Nattevakta kunne melde om blikkstille hav utover fra stasjonen der store og små isklumper og flak flyter omkring.

Temperaturen steg så vidt over 0 og sola varmet godt for vinterfrossne sjeler. Noen på stasjonen benyttet anledningen til å komme seg ut på luftetur sammen med hundene. Opp på Werenskiold bars det og der var det god utsikt på alle sider bortsett fra i sør da tåka begynte å sige inn. På Koller var det også kommet tåke, men ellers kunne en se langt ut i havet i øst og fjellene på Edgeøya lyste opp i solskinnet. Isen er omtrent fraværende, bare litt ved land på Hopen og litt nordover på østsiden.

Mens noen kunne ta seg en tur på ski, og skiføret er fortsatt upklagelig godt, måtte andre klatre i master for å gjøre nødvendig vedlikeholdsarbeid.

Midt under trekaffen fløy en stær inn på stasjonen og satte seg i en av bardunene til masten som står på gårdsplassen. Jeg rakk å komme meg ut med kameraet men dessverre klarte ikke autofokuset å ta fokus på fuglen, men på bardunene….. Men det var ingen tvil om at det var en stær. Får bare håpe at en får sett den igjen og ikke minst tatt bilde av den.

Tekst og foto: BOF

Denne tiden er en spennende tid for den som liker å titte på på fugler. På morgenen i dag dukket det opp en dompapp hunn plutselig. Den satt på taket til Kaldtlageret før den fløy forbi helipaden. Den kom tilbake igjen og undersøkte fuglebrettet som vi ikke har lagt inn mat ennå. Så da var det et varsel om at så må gjøres. Den satte seg på vinduskarmen i karnappet og hakket på ruta. Nesten som for å varsle at jeg vil ha mat. Etter der fløy han til den andre siden av karnappet og satt på snøen der og lette etter mat.

Umiddelbart etter at dompappen fløy forbi helipaden, oppdaget Bjørn Ove en flokk med fugler som fløy under Trollkaillen. Det var en flokk på ca 60 alkekonger som nå var kommet tilbake. Det er alltid oppmuntrende å høre lattertrillingen deres når de flyr eller sitter i ro i klippene under Trollkaillen.

Så hva blir den neste sommergjesten som dukker opp her? Følg med, følg med.

De aller fleste isbjørnene vi har møtt i løpet av vinteren, har oppført seg bra og holdt avstand fra oss. Av og til har det vært noen som ikke har latt seg skremme så lett og noen har vært ganske så agressive. Heldigvis har de til slutt latt seg skremme og farlige situasjoner har oppstått. Torsdag 18. april fikk stasjonen besøk av en ganske så ung og uerfaren isbjørn.

Bjørn Ove hadde gått en tur på ski opp på Werenskioldfjellet sammen med Ymer og Siff. Da han kom tilbake og nådde toppen av den 200 meter lange skrenten ned til Bjørnsletta, ble han var en isbjørn som gikk ned på østkanten av Bjørnsletta, sør for Husdalen. Den tok sporene til skiløperen og hundene og begynte å gå mot skrenten.

Bjørn Ove fikk varslet stasjonen så de kunne følge med også. Hundene så isbjørnen og begynte å gå nedover mot den, samt at skyggen av Bjørn Ove som veivet med hendene traff akkurat der isbjørnen var. Da ble den skremt og løp innover sletta men halveis innpå snudde den og gikk ned på Antennesletta rett overfor Fuglefjellet sør for stasjonen.

Så gikk den mot stasjonen og ble til slutt jaget ut på isen med signalpennskudd. Nå var det trygt for Bjørn Ove å komme ned igjen.

Den la seg til langt ute på isen, men kom inn til stasjonen igjen og tok en runde på sørsiden og opp på Antennesletta før den kom ned igjen.

Da ble den skremt av gårde med skudd fra signalpistol og den gikk nordover på isen. Den prøvde å ta noen polarmåker som satt på isen og hvilte, men de bare lettet på seg og satte seg ned et annet sted. De hadde full kontroll på den. Denne krabaten har nok mye å lære om hva som er trygge steder å gå og hva som kan egne seg som mat. Det er mulig at denne nettopp er blitt forlatt av sin mor og at den derfor var veldig usikker.

Tekst og foto: BOF

Torsdag 11. april i kveldingen, landet SAR Queen på båtstranda, etter å ha gjennomført et treningstokt til Bjørnøya, Svalbard og landingstrening her på Hopen. Ombord var 8 personell fra Banak. De trener på å operere i Arktiske strøk her på Svalbard og gjøre seg kjent med landingsforhold og fasiliteter som finnes her.

Etter ankomst fikk de «sjekket» inn på rommene sine, før de ble servert en to-retters middag, som seg hør og bør her på ishavet. Med seg hadde de med seg masse frukt og grønt fra Svalbardbutikken som vi hadde fått bestilt med. Så nå «fråtser» vi i ferske blåbær, kiwi, banan og appelsiner. I skrivende stund er både bananer og blåbær spist opp, men vi kan kose oss med appelsin og kiwi enda en god stund.

Utover kvelden gikk praten fritt og det var interessant for oss å høre om hva de holder på med og det virket som at de også syntes det var interessant hva vi holder på med. Noen av dem hadde vært her før, noen veldig lenge siden, så det ble et gledelig gjensyn.

De håpet på å få se isbjørn her på stasjonen men de glimret med sitt fravær. Dagen etter at de dro, dukket det opp en isbjørn på stasjonen. Uflaks, eller beregnet fra isbjørnens side?

Etter en god natts søvn, ble det servert frokost, før de gjorde seg klare for å ta flyturen sørover via Bjørnøya. Vi benyttet anledningen til å få sendt ned noe spennende til gjengen på Bjørnøya også. Det tok tid å få varmet opp helikopteret etter å ha stått ute i 20 minus natta over, men de kom seg opp i lufta, fikk landet på helipaden og etterfyllt litt drivstoff, før de tok av og fortsatte ferden sørover.

Vi takker for et hyggelig besøk.

Tekst og foto: BOF

Det er flere merkedager her oppe i isødet. Sola snur, sola viser seg igjen etter vintermørket, midnattsola og ikke minst når snøspurven viser seg for første gang etter vinterens reise til sydligere strøk. Det er en tradisjon at besetningen tipper når den dukker opp. Både Martin og Bjørn Ove var vel optimistisk og deres sjanse hadde gått. Men i dag dukket den opp, og hvem var det som hadde tippet at i nettopp dag skulle den komme tilbake? Jo, stedlig leder Jørn. Vi gratulerer. For øvrig hadde Rune Nilsen, ishavskonsulenten, 12. april og Jon den 15. april.

Nå blir det spennende å se når resten av flokken dukker opp her på stasjonen. Brødsmuler er allerede blitt strødd ut som velkomsmat til dem etter en strabasiøs flyvetur.