17. mai – tog, sol og nydelig mat gjorde dagen uforglemmelig

17. mai programmet på Hopen

 

 

 

 

 

 

 

 

17. mai startet med tett tåke, men sola vant vær-kampen og ga oss blå himmel da flagget gikk til topps. Dermed ble det en flott og nydelig dag.

Hele 17. mai komiteen var til stede ved flaggheisingen, også nattvakta – Foto: Ted

Bølge er alltid med, og stod for 3×3 hurrabjeff – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter flaggheising hadde Erland (kokken) tilberedt en deilig champagnelunsj.

Hopen Janitsjar og Blandakor over Lortbrua bortover Storgata …

God slutta orden!

Nå hadde vi virkelig fått teken på det, synes vi …

Her sleit vi litt med sykroniseringen, men man kan ikke være perfekt på alt …

Uten kommentar ….

Etter en velfortjent hvilepause ble det tradisjon tro arrangert 17. mai-tog.

Toget startet på Rudi-Plassen og gikk bortover Storgata, over Lortbrua, forbi 3 av de bofaste, Gisle, Voronin og Smith, og endte med drilloppvisning på Helipad’n.

 

Hopen Janitsjar og Blandakor hadde ligget i hardtrening over lengre tid for å få til god slutta orden og samstemte venstre- og høyre-om på selve dagen.

 

 

 

 

Etter vår mening gikk det utrolig bra! MEN, vi er litt usikre på hvorfor alle hundene forsvant inn i husene sine da vi kom syngende, spillende og marsjerende forbi???

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Har man først en «balkong» så må man jo vinke til de forbipasserende. Men, her på Hopen er det ikke alltid så lett å organisere alt på samme tid. Vi måtte derfor velge om vi skulle vinke til korpset før eller etter de gikk forbi. I år ble det etter.

Vi vinket så godt vi kunne til de som for lengst hadde gått forbi …

 

 

 

 

 

 

 

Marsjeringen tok veldig på, ikke minst mentalt, så det gjorde godt å få satt seg ned med kake og cognac til 3-kaffen.

Litt påfyll gjør godt etter en lang marsj og mye vinking

 

 

 

 

 

 

 

Så ble det 3 retters middag, og det var så mye og godt at vi alle trengte en lang hvil før bløtekake og kaffe avec kl 21:00.

Erland hadde ordnet en skikkelig bløtekake og kranskekake fra jula – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Etter et så tett program ble vi dessverre nødt til å utsette sekkeløp og garnkulekasting på ubestemt tid!

Takk til 17. mai komiteen, Hopen Janitsjar og Blandakor og alle tilskuere for godt oppmøte og entusiastisk deltakelse.

Hipp, hipp!  Hurra, hurra, hurra!

 

Share

Våren er her, snøen forsvinner og tanken om hjemreise har dukket opp

Isen er borte og med åpent hav kommer tåka på Hopen – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Enten vi vil eller ei ser det ut til at våren har tatt skikkelig grep her på Hopen. Nesten en måned tidligere en vanlig, hva enn som er vanlig nå for tiden. Siste uke har det stort sett vært varmegrader.

Snøen er så og si helt borte på Antennesletta – Foto: Ted

 

 

 

 

 

Vårtegnene preger oss på forskjellige måter. Vi har begynt å forberede oss til besetnings-skifte. Det er en del som skal gjøres; ryddes, vaskes og ordnes i alle bygninger. Vi har allerede begynt i hovedbygget og verkstedet.

Greit å få fraktet ved over til Johs-hytta mens det er snø – Foto: Ted

Snart er det bare «tørskigåing» for å komme ned til Johshytta – Foto: Ted

 

 

 

 

 

Det er også en fordel å utnytte den siste snøen. Vi har fått fraktet noen sekker ved over til Johshytta, og satt i gang litt reparasjonsarbeid.

 

 

 

 

 

 

Bjørn fjerner fuktig glava fra veggene på hytta. Så før hytta mulighet til å tørke opp. Foto: Ted

Noe skal også fraktes tilbake til stasjonen. Bjørn som må slite opp bakken fra Johs-hytta – Foto: Ted

Fortsatt en skiløype langs Husbekkdalen – Foto: Ted

Veggene er ganske så fuktige og utette. Bjørn har fjernet fuktig glava, og latt de nederste platene stå åpent slik at det kan tine og tørke. Så legger vi papp på veggene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Selv om snøen forsvinner mellom øst- og vest-siden, er det fortsatt snø oppe på fjellet. Så vi satser fortsatt på noen fine vårskiturer i høyden, bare tåka slipper.

En metere har forsvunnet siden august 2017 – Foto; Ted

Det blir spennende å følge utviklingen … Foto: Ted

Våren betyr også at det øverste laget av permafrosten tiner. Det kan raskt få alvorlige følger for stasjonsområdet. Brinken får hard medfart og forsvinner mer og mer for hvert år.

 

 

 

 

Fortsetter det sånn forsvinner stasjonen av seg selv om noen  år!!!??

 

 

 

 

 

Heldigvis har vi fortsatt ca en måned igjen her oppe, og første post på programmet er å feire 17. mai. Reportasje følger etterhvert!

Vi ønsker alle våre leser en flott 17. mai!

Share

Ted fyller 60 år på Hopen

Vår kjære meteorologifullmektig, blogger og kanonfotograf Ted fylte 60 år den 9.mai. Dagen ble feiret med stor festivitas på Hopen. Feiringen startet med champagnelunch, og fortsatte med Erlands fantastiske seks retters festmiddag. Utover kvelden ble det spist bursdagskake og skålet for jubilanten.

Den glade jubilant

Ted er en blid og omgjengelig kar som vi er glad for å ha blitt kjent med, og sammen har vi hatt en fantastisk trivelig vinter på Hopen.

 

 

 

 

Bursdag er flaggdag

Ted jobber fast ved Meteorologisk institutt på Blindern, hvor han har ansvar for de manuelle værstasjonene rundt omkring i landet. Han har derfor vært en ressursperson i arbeidet her oppe.

 

 

 

 

Meny og program for dagen

Som den sporty mannen han er, så har det blitt utallige skiturer i vinteren, og Ted viser stor glede og entusiasme over å få oppleve naturen med skiftende vær, isbjørnopplevelser og ishavsliv på Hopen.

 

 

 

 

 

Klar for festmiddag

Ted feirer dagen med bursdagsikake

Vi skåler for Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi gratulerer Ted med de 60 år!

Share

Årets isbjørnopplevelse – Parringsrituale på stasjonsområdet

Litt av en opplevelse vi fikk i går ettermiddag. I det vi skulle sette oss til bords kom det to isbjørner løpende inn på stasjons-tunet.

Hissig stemning på tunet – Foto: Ted

Isbjørnkrangling eller bare kjærlighetsspill? – Foto: Ted

Vi trodde først det var ei binne med en opprørsk tenåring. De lot seg ikke lett skremme, og så ut til å være i en egen verden. Men, vi fikk jagd de ut på isen etterhvert.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Plutselig var binna på vei mot oss på terrassen, og det ble trangt i døra – Foto: Bjørn

 

 

 

 

 

 

 

Vi brukte flere metoder for å skremme dem – Foto: Ted

Binna gjorde seg litt deilig på isen – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så var de tilbake, men bare opptatt av sitt og forsvant ut på isen igjen. Først når de satte i gang borte på historisk grunn bak Nilsebu, skjønte vi hva det dreide seg om.

Så var de i gang, det vil kanskje si; Han er i gang – Foto: Ted

Voldtekt eller bare kos? Foto: Ted

Ser nå ut som de har det godt – Foto: Ted

Dette var ikke noe vanlig harepus-sex. Her holdt de det gående i en drøy time, til stor fornøyelse for Hopen-beboernes kikker-mentalitet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fantastisk opplevelse å bivåne denne blandingen av isbjørnelskov og/eller «voldtekt?» Naturens gang i alle fall. Vi fikk sneket oss bort til «Reserven» hvor vi hadde orkesterplass på 30-40m avstand.

Her får bildene tale for seg – Foto: Ted

Ingen kommentar! – Foto: Ted

Ingen Kommentar – Foto: Erland

Ingen kommentar! Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ferdig! – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Da de endelig kom seg løs/ut av elskovstransen så de ut til å være gode venner og ruslet rundt på stasjonsområdet og kom og gikk ute på tunet.

Venner og fornøyde – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Blodig og litt mett! Foto: Ted

Og etter kom bamsen også blodig og mett – Foto: Ted

De hadde tydeligvis tatt en selunge ute på isen, som ble et stjernemåltid borte i ura. Så kom de igjen «mette», blodige og skjønne forbi hovedbygningen igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til slutt la de seg til borte ved brennkaret, men en liten tur bortom «stasjonstunet» i ny og ned. Siste gang kl 03 i natt.

Så ruslet de av gårde. Alle fall neste – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Parre seg gjør nok isbjørnen nå og da eller titt og ofte, men inne på stasjonsområdet til glede for oss som er fascinert av isbjørn, det er ytterst sjelden – om det noen gang har skjedd?

Takk til isbjørnparet’s oppvisning i et av naturens store undre!

 

Share

Polarrev med merkelig oppførsel, var rabies-smittet

En polarrev med merkelig oppførsel kom innom stasjonen kvelden torsdag 26. april. Den prøvde først å gå til angrep på Voronin, før den ble skremt av et knallskudd. Da løp den videre klar til angrep på Bølge. Men Bølge har tydeligvis et draps-instinkt og gjorde kort prosess. Reven ble lagt i en plastpose og Sysselmannen ble varslet.

I 2011 hadde vi et liknende tilfelle her oppe, og Ragnar var her den gangen også. Han syntes revens oppførsel liknet veldig på hva han opplevde sist.

Veterinær, sysselmann-betjenter og helikopterbesetning ble til lunsj og kaffe, og en hyggelig prat – Foto: Ted

Mandag kom representanter for Sysselmannen, sammen med veterinær fra Mattilsynet. Besøk setter vi jo alltid pris og det var kjempehyggelig.

De tok med seg reven, og i dag 4. mai fikk vi bekreftelsen på det vi trodde, at reven hadde rabies.

 

Klar for returen tilbake til Longyearbyen – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

Både hunder og besetningen på stasjonen er vaksinert for rabies, så alt er trygt og godt her oppe.

Akkurat nå følger vi to isbjørner som har vært på stasjonsområdet i 5 timer, og har blant annet hatt en god og lang parrings-stund. Oppdatering følger i neste blogg-innlegg.

 

Share