Hopen ligger værhardt til i Barentshavet . Man skal tenke seg om en ekstra gang i forhold til hjemme på fastlandet før man legger ut på tur oppe på de vær eksponerte platåfjellene her på øya. Det blåser ofte. Når værmeldingen lover rolige vindforhold gjelder det å komme seg ut på tur. Det setter stasjonens 5 hunder også stor pris på . Denne gangen var det Met.Fullmektigen og 3 av hundene som fikk luftet seg.

Et værvindu på to dager tilsier overnattingstur. Turen gikk til Iversenfjellet (371moh) som er Hopens høyeste fjell og befinner seg helt sør på øya, ca 7km i luftlinje fra stasjonen. Klarvær og fine turforhold. Til og med en liten lysning i horisonten mot sør. Flotte greier!

Ned fra Iversenfjellet til Sørhytta, ei fin hytte med de fleste fasiliteter en skal ha på ei lita bu som ikke ligger spesielt sentralt til. Langs sjøkanten sørover mot hytta hadde polarreven satt sine elegante spor.

En god natt på Sørhytta med retur til stasjonen dagen etter. Og jaggu dukket ikke reven opp også langs sjøkanten, hvor jeg så så mange ferske spor dagen før. Reven fikk fart på seg når den oppdaget at han hadde to hunder i stor fart mot seg. Men to hunder med ikke mer en middels kondis og hver sin kløv mot en smidig rev, tilsvarende jagerflyet F-35, ble det et selvskrevent tap for våre venner med kløv. Reven sitter nok oppe i fjellet og ler.

Vell tilbake på stasjonen hadde resterende av besetningen ryddet bort jula. «Ryddet bort» var vell litt å ta i, da alt ble flyttet innenfor døra til undertegnede turgåer. God stemning i heimen!