Rutinene har satt seg og roen over stasjonen har senket seg. Midt på dagen skimtes lys som gir forventninger om lysere dager. Isen pakker nå øya inn i vatt, så det konstante bølgebruset fra dønningene som slår innover stranda ved stasjonen har tatt seg en velfortjent pause. Hvor lenge er umulig å si . Kansje bare for et par dager, kanskje lengre .

Tiden brukes til forskjellig, avhengig av interesse hos stasjonsbesetningen. Det er fullt mulig å ha et liv med innholdsrike dager, selv på ei øde øy som Hopen. Vervarslinga i Tromsø skal ha skryt for at alt ligger til rette for besetningen.

Vedlikehold gjøres kontinuerlig. Både på stasjonen og på eget utstyr. Kanskje må man til og med briljere med aktiviteter som man ellers ikke bedriver i nevneverdig grad .

Sosialt er det hvis man ønsker det. I den hensikt å heve moralen hos besetningen er vi i gang med og kommer fremover til å arrangere forskjellige aktiviteter, arrangementer og konkurranser. Eksempler er filmkveld flere ganger i uken, quizaften, Ludoturnering, skytekonkuranser, filmfestival osv . Fint å ha noe å se fram til på programmet.

I og med at vi går mot lysere tider kan det etterhvert bli aktuelt å se seg mer om utenfor stasjonsområdet. Hundene blir gjerne med på en tur. Jevnt med nedbør i form av snø i det siste kunne ha gitt flotte skiforhold. Men vinden er veldig framtredende og frarøver oss skiføret. Men det kommer . Skia har blitt brukt, og kommer forhåpentligvis til å brukes mer framover.

Hundene går mye fritt omkring på stasjonsområdet. De bor alltid ute og har et ganske fritt liv, lykkelig uvitende om hvordan mange artskolleger på fastlandet har det. Primæroppgaven er som isbjørnvakt, noe som trolig må praktiseres innen kort tid med tanke på hvordan iskartet ser ut. Eller fungerer de godt som kompiser.