Tida går – bare 3 måneder igjen!!!

Så har vi akkurat passert halvparten av tida vår her oppe. Det kjennes både lenge og kort på en gang. Godt å være ferdig med mørketida, selv om den også hadde sin sjarm, men lysere dager gjør godt for oss alle.

Stasjonen sett fra Trollkallen 4. mars – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Selv om vi har opplevd mye, blir det også mange HVERDAGER/VÆRDAGER. Så det kan av og til være vanskelig å skille dagene fra hverandre. Men vår utmerkede kokk, Erland, hjelper oss å holde orden på dagene. Onsdager er lillelørdag, så da blir det en øl til middag i vanlige glass. Fredag blir det øl til maten i ølglass, lørdager er det øl eller vin i fin-glass og søndager er det bare fin-glass. Det skal ikke mer til!

Vi må vel bare innrømme at været ikke akkurat følger forventningene. Har vel kanskje aldri vært så lite snø, og isen bare kommer og går. Og mest spesielt, isbjørnen har bare så vidt vært innom stasjonen.

Ikke noe tulledessert – Flambert isbombe med Cointreau  –  Foto: Ted

 

Så hva gjør vi da – Trøstespiser!
Og kokken gjør det han kan for å fete oss opp.

Dessertene varierer i mengde og kreativitet.

 

 

 

Eplekake m/krem til 3-kaffen – Foto: Ted

3-kaffen er vår daglige samlingsstund, og da dukker det ofte opp kaker i alle varianter, eller boller og wienerbrød. Det er jo umulig å takke nei – vi lar oss rive med.

 

 

 

Så hvordan får vi hverdagene til å gå? Vel, for det første er vi jo på jobb, men på fritida gjør vi mer enn å stirre ut på isen og havet (selv om også det gjør godt for sjelen). Mange flotte turer har jo blitt nevnt i tidligere blogger, men det er også andre alternativer.

Bjørn lager navneskilt på et stykke drivved – Foto: Ted

 

Snekkerverkstedet brukes  en del, både til reparasjoner og forbedringer, men også til egenproduksjon innenfor kniv-making og dreiing.

Selv kokken Erland blir nødt til å trimme litt – Foto: Ted

 

 

 

 

Trenings-rommet har også blitt flittig brukt. Noe må vi jo gjøre for å forbrenne all den gode maten og for ikke å trille av øya etter 6 måneder 20-30 kg tyngre. TV’n og sofaen er en farlig konkurrent.

 

 

Som sagt, isbjørnen har ikke vist seg igjen, så vi rusler både sørover og nordover på øya, dog til fots med brodder, men ingen nye tegn til liv foreløpig.

Sørhytta på Koefoedodden. Ikke mye snø å skryte av – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Rudi-hytta fra 1908 forfaller bare mer og mer, men har fortsatt et historisk sus over seg. Her bodde Henry Rudi, Isbjørnkongen, mer eller mindre alene som 19-åring på sin første overvintringen – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Tross dårlig vintervær og skremmende klimautvikling – Hopen lå 10 grader over normalen i februar – nyter vi oppholdet på best mulig måte.

Ikke mye igjen av landkallen under Kollerfjellet – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

Nord for stasjonen. Isen har begynt å legge seg igjen – Foto: Bjørn

 

 

 

 

 

 

 

Uansett vær og klima; Håpets øy er et godt sted å være!

Snøen ligger fortsatt på Kollerfjellet, og både to- og firbente nyter det – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

Share

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *