Før vinteren setter inn må lysene i radiomastene sjekkes og defekte lyspærer byttes ut

. Eller vi må opp for å utføre enkle reparasjoner. Topplys i radiomastene er viktige for pilotene på helikoptrene som kommer innom i mørke, slik at de til en hver tid vet hvor mastene står i forhold til landingsplassen og kan navigere deretter.

I høst ble Geir Inge og Oddmund tatt ut til å klatre i hver sin mast
. Dette skjedde etter lange og harde tautrekkinger mellom alle i besetninga der Oddmund til slutt måtte benytte sin vetorett. Oddmund skulle bytte pærer og Geir Inge skulle reparere ett av mastelysene.

Mastene er 36m høye og vi klatrer opp på utsida
. Vi benytter moderne fallsikringsutstyr slik at vi ikke er i noen fare

. Ikke egentlig, selv om det kan føles litt kjipt når masta svaier på det hardeste. Dersom vi mister grep eller fotfeste ramler vi kun en halv meter før vi blir hengende som tørrfisk i vinden.. Neida, vi har full kontroll på sikkerhet og gjør alt etter boka. Det er viktig for oss! Oddmund mente likevel at det kunne være klipemerker etter hendene hans i stålbjelken øverst i mast, når han syntes at det blei lite å holde fast i.. Geir Inge, ungdommen, klatret som ei fjellgeit oppover og vi hadde nesten problemer å få tatt bilde av han, selv med moderne fotoutstyr.

Begge var fornøyde med dagens arbeid og rakk akkurat inn til 3-kaffen, der kokken Trond serverte fersk gulrotkake
. Egil var også fornøyd da han slapp klatringa og isteden kunne konsentrere seg om å pusse og stelle (og bannes litt) på traktoren, som han elsker over alt.

Viser nedenfor et lite utvalg av klatrebildene som ble tatt. Et utvalg av sikkert 600 bilder..

Mastene gjøres strømløse før arbeid

Markeringslyset på toppen av masta

Tøff i trynet før klatring

Tøff masteklatrer

Kanskje litt høyt stakkars?

Geir Inge synes det er viktig å ha på klatreskoan

Oddmund litt over halvveis

Geir Inge nær toppen

Oddmund oppe og kliper seg fast

Geir Inge i arbeid

Oddmund nede igjen og (iallfall) like tøff i trynet

Oddmund som isbjørnvakt oppå bakkan

Geir Inge tok bilder fra masta og ned mot stasjonen. Høyt..

Geir Inge ser mot nord fra mastetoppen

Kystvakta er vår viktigste samarbeidspartner på logistikk. Uten bidrag fra de forskjellige fartøyene som opererer her oppe hadde det nok blitt smalhans både hva mat, og da spesielt ferskvarer, angår, men også av helt nødvendige etterforsyninger til drift av stasjonen.

Ikke alltid blankstille under lossing

KV Harstad på plass

Vi får besøk fra noen av båtene og hadde KV Harstad og KV Sortland her nylig.

KV Harstad pumpet inn drivstoff til tankanlegg for helikopter-fuel gjennom noen 100 meter med slange fra båten og inn til land. En hel operasjon i seg selv, med haling av tauverk og slange og frys-på-nevvan og bannskap og våt til skinnet. Med mange profesjonelle deltakere innklusive mannskapet om bord, en godt gjennomtenkt og forsvarlig plan for gjennomføring av operasjonen, gikk dette bare godt. Selvfølgelig.. KV Harstad var årets «høstbåt» og hadde med de siste hovedforsyningene til stasjonen for sesongen.

Mange runder med gods som skal i land

In action

KV Sortland bidro med besøk av mannskap på land. Alltid hyggelig!! Da benytter mange skipets besetning anledninga til å bade i Ishavet og bli medlem av Hopen Nakenbadeklubb

. Da skal man ha vært under vann med hele legemet og som fortjent får man diplom man kan være stolte over. Denne dagen var det minus 1,1 °C, dvs rimelig kjølig
. Da fyrer vi opp badstua så de rimelig raskt få tilbake komfort-temperaturen i kroppen.

Mannskap på KV Sortland på tur om bord etter besøk- og badetur

Nå utover, etter hvert som ferskvarestatus på mat og drikke blir borte, blir det å gå over til langtidsholdbar melk, frosne grønnsaker, hermetisk ditt og datt. Ingen klager over det, da vi har et velfylt tørrvarelager og et fryselager med alskens gode råvarer i. Vinteren begynner å feste grepet her og iskanten er ikke så altfor langt unna. Vi har det varmt og godt inne, god mat og drikke og alt rundt på stasjonen fungerer utmerket. Vi sliter ingen nød for å si det sånn…bare lykken faktisk.

Her en dag kom det ei due i noe vinglete innflyging og landet like bortafor stasjonsbygningen
. Tyson, som var nærmest av hundene, var sitt ansvar bevisst og varslet om hendelsen, men mente samtidig bestemt at det var hans bytte. Dua var i dårlig forfatning og vi tok henne inn i varmen på snekkerverkstedet for undersøkelse og rehabilitering
. Ordna med vann og en treretters, men den ville ikke ta til seg noe som helst. Helsetilstanden til dua og stemningen på stasjonen var til å ta og føle på. Trond laga reir til henne, døpte henne for Hjørdis og sørget for henne på beste måte til seine kvelden. Imidlertid tippa dua i løpet av natta til stor (nja, ikke SÅ stor) forskrekkelse/-bauselse/-bannelse fra de andre besetningsmedlemmene. Trond måtte gjøre et raskt skifte fra å være omsorgsperson til å isteden tre inn som begravelsesagent, en rolle han kledde perfekt iført den svarte begravelseshua si og den svarte fleece-jakken. Det virket så gjennomført og ekte at vi andre holdt oss langt unna mens jordpåkastelsen pågikk

. Dua fikk sitt endelige hvilested i 3-tida på ettermiddagen en plass der marka enda ikke var frosset til. Som en naturlig følge av dette gikk den faste 3-kaffen ut og vi etablerte kirkekaffe isteden. Havet gir og tar …

Det er ikke bare vi som bor her på øya som trenger stell, men også de som forsyner oss med strøm må ha litt pleie.

Diesel 2 har gått sine timer og er klar for en 1200 timers service

Kontroll og justering av ventilklaring

Den gamle dynamoreima er moden for utskiftning

Ny dynamoreim nesten på plass

Nytt luftfilter monteres

Veivhusventilasjonsfilterne skifte også

influence the individual patient’s selection of therapy.following: viagra pills.

. Gammelt til venstre nytt til høyre.

Dieselfiltrene må også skiftes

Skifte av oljefilter

Den gamle olja pumpes ut for hånd

Ny frisk olje fylles på motoren

En siste sjekk av motor før start

Alt ser ut til å være i orden

Våren er endelig kommet til Hopen, og da er det på tide å starte opp Hopen vannverk som har vært vinterstengt.

Trond og Egil rigger opp Hopen vannreservoar

Trond og Egil gjør klart for tømming av tinekaret

Egil skrubber veggene mens Trond ser på og kommer med oppmuntrende tilrop

Christian og Egil skuffer opp sand og stein fra bunnen

Geir Inge og Christian tar en velfortjent fem-minutt

Det begynner å ligne på noe

Tinekaret ble rent og pent

Geir Inge vasker vanntanken

Titt-tei 🙂