Hverdagen for oss som jobber her på Hopen, kan enkelte dager virke rutinemessig og kjedelig, men det er litt til hva en gjør det til selv. Jeg som er ansvarlig for matstellet kan bruke tid og kreativitet til å planlegge og lage gode måltider for de andre. Og det er alltid trivelig å få positive tilbakemeldinger på den jobben en gjør. Nå vil jeg fortelle om en helt vanlig dag, torsdag 12. september.
En vanlig dag, men endelig hadde sola stukket fram sitt blide åsyn og spredte varme og glede over øya. Noen spennende skyformasjoner som lå uti havet i lengderetningen av øya ga oss informasjon at nå hadde en front passert oss. På Dagsrevyen kvelden før hadde vår kollega på Meteorologisk institutt på Blindern fortalt oss at en front som hadde oppstått av at en varmfront og en kaldfront hadde slått seg sammen skulle passere oss.
Det ble derfor spennende å se om hvordan været utviklet seg utover dagen. Og det skulle vise seg at finværet skulle holde seg. Et stort skydekke truet sørfra men trakk seg unna igjen.
Kveldens mål, Iversenfjellet badet i sol og med hatt på.
Etter en kort avslapning og oppvåkning i godstolen i karnappet var det tid for å lage dagens lunsj. I dag var det bakte poteter med deilig tilbehør som skulle mette magene våre. Potetene på salt og inn i ovnene og så tilberede tilbehøret: stekt kjøttdeig, bacon, hakket rødløk, hakkede tomater, mais, rømme, tacosaus. Lunsjen smakte godt den.Så var det tid for å lage noe å bite i til 3-kaffen. En kan ikke skippe 3-kaffen, den er en samlingsstund som alle setter pris på. I dag ble det bakt hveteboller og med tilbehør som gudbrandsdalsost og bringebærsyltetøy, falt det i smak også.
Rett etter 3-kaffen var det full fres med å lage til middag. I dag skulle vi ha fiskegryte med ris og wokkede grønnsaker. Til dessert ble det bake ei eplekake og laget ekte fløteiskrem i den nye iskremmaskinen
uninformed patient regarding the complex nature ofconditions that are likely to impact sexual functioning. generic viagra.
. Det har for øvrig blitt mye islaging etter at sommerbåten hadde avlevert den nye iskremmaskinen. Vaniljeis av melk, fløteis, jordbæris, jordbærsorbet, mangosorbet og sjokoladeis er variantene som har blitt prøvd ut så langt. Nye varianter står for tur. Middagen smakte godt og da det fortsatt var fint vær, ble avgjørelsen tatt. Jeg skulle ut på kveldstur. Målet var toppen av Iversenfjellet.
Etter å ha vasket og ryddet på kjøkkenet etter middagen, ble turutstyret tatt på og sekken pakket. Tyson fikk den gleden å være med på turen, noe han satte stor pris på.
Da det var begynt å bli lavvann gikk turen forbi fuglefjellet. Krykkjeungene var stort sett blitt flygedyktige men fortsatt var det et lurveleven der borte når vi gikk forbi
. Det gikk lett å gå langs stranda mot Kvalen og enda lettere var det å gå oppe på brinken bortover Egsetstranda. På Gibraltar hadde mye rast ut eller er i ferd med å rase ut. Så her ble traseen lagt litt høyere enn tidligere. Bort til Bekkeskaret var det lett å gå på stranda.
Fra utløpet av Bekkeskaret gikk turen opp de første skråningene opp ca 50-60 meter og så videt heiene seg ut og det var veldig lett å gå. Det var som å gå på ei bru mellom Bekkeskaret og Malmskaret. En veldig enkel og lett måte å komme seg oppover på. Gikk rett opp på vestsiden av den nordøstlige skrenten av Iversenfjellet, rundet mot øst og så sørvest til toppen av Iversen ble nådd. Utrolig utsikt og flott kveldshimmel.
Flokker med snøspurv har begynt å samle seg med bud om kaldere tider. Noen tåkedotter kom flygende forbi og det ble surt og kaldt. Hjemturen ble derfor påstartet umiddelbart med samme trasee tilbake. Dette ble formidlet via VHF til stasjonen da opprinnelig plan var å ta turen om Werenskiold tilbake. Der lå det tett tåke så derfor en endring i planen.
Det ble etter hvert mørkt så det å gå på stranda fungerte veldig bra. Sjøen og bølgedønningene lyst opp stranda så det ble lett å se hvor en skulle sette føttene. Verre ble det når vi kom til Egsetstranda. Der lå det mye drivtømmer og slikt. Hodelykta ble tatt fram, men fant fort ut at nattesynet var like bra. Det hadde blitt litt større dønninger mens jeg hadde vært på tur, noe som spesielt var gjeldende under fuglefjellet. Først ble den ene foten gjennomvåt, så den andre. Men det var godt at stasjonen var rett i nærheten da og det var godt å komme heim etter en tur på nærmere 5 timer etter en arbeidsdag. Slik gikk denne dagen, og det var som vanlig en topp dag her på Hopen!