Torsdag i denne uka gledet vi oss til middag. Etter lang tids lengting og en del misunnelse, kunne mannskapet sette tennene i sprøstekt røye fra Bjørnøya. Før sommerbåten skulle legge ut på sin tur ringte vi ned til Bjørnøya og hørte om de kunne avse noen røyer fisket på øya der. De hadde ikke kommet seg ut for å fiske pga. dårlig vær men skulle se om de ikke fikk det til
. Å joda, da sommerbåten kom til Hopen, var det første som kom i land sammen med første båtlanding med folk, en stor pose med flotte eksemplarer av røye. Den hadde blitt fisket bare et par dager før og var derfor blodfersk. Tennen begynte allereda da å løpe i vann, men vi måtte vente til alt styret rundt sommerbåten hadde lagt seg. Og endelig kom røya på menyen

. Perfekt stekt i godt smør, med passe syrlig agurksalat, smørkokte gulrotter og en fyldig rømmesaus til, ble middagen denne dagen høynet til et gastronomisk høydepunkt. Våre tanker gikk til Bjørnøya, samtid som at røya smeltet på tunga og gled ned. Tusen takk for den flotte fisken, Bjørnøya!

Bjørnøyarøye

Den 28. august 1978 fløy et sovjetisk Tupolevfly med en besetning på 7 personer inn i fjellveggen, ca 2 km sør for stasjonen på Hopen. Alle 7 om bord omkom og vrakrester ble funnet i fjellsiden ned mot sjøen, samt oppe på platået Heniesalen
. Noen dager ble de en spent situasjon i området da sysselmannen på Svalbard ville undersøke det som hadde skjedd samtidig som et sovjetisk skip med 2000 soldater om bord la seg til utenfor øya
. Til slutt ble det til at to representanter for Sovjetunionens ambassade og konsulat i Oslo ble med sysselmannen som observatører i sine undersøkelser

. Når dette var over fikk mannskapet om bord i det sovjetiske skipet gå i land og hente vrakdeler
.
Årsaken til at flyet fløy i lav høyde over øya ble ikke funnet og er fortsatt et mysterium. Det er synd at 7 mennesker måtte gi sitt liv i ulykken som i dag skjedde for 35 år siden.

Stasjonssjefen og kokken gikk en tur bort til området der hendelsen skjedde og mintes ulykken til ære for de omkomne og deres pårørende.

I tåka øverst på bildet fløy flyet inn i fjellveggen. Vrakrester kan sees både oppe på toppen og i siden under
. En kan skimte deler på dette bildet.

Det var et fly av denne typen som krasjet i fjellsiden på Hopen i 28. august 1978.

Du kan lese mer om denne flytypen på Wikipedia.

Normalt bytter man ut hele besetningen på ishavsstasjonene til Meteorologisk Institutt hver 6
. måned.
Denne gangen måtte «gammelsjefen» stå i ti uker ekstra og ny stasjonssjef kom opp med sommerbåten.
Kåre H. Solhjell får nå et etterlengtet fastlandsopphold før han rett før jul kommer tilbake for en ny vinterkontigent
.
I mellomtiden er det Christian Eriksen som skal styre stasjonen etter beste evne.

Avtroppende

Påtroppende

Bjørn Ove, Kåre og Kaare Martin venter på det som kommer (Foto Espen Halvorsen)

Hopen Meteo. får sin årlige forsyning av varer med det vi populært kaller sommerbåten.
Det er Kystvakta som har denne oppgaven. De tar turen til Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen med proviant, materialer, reservedeler og ikke minst drivstoff til aggregatene
.

I år var det KV Harstad som ankom øya den 16. august. i 09-tida på morgenen.
Etter et par timers tid var de første varene på stranda
.
Kl. 03 på natta var alt kommet vel i land og det var klart for en velfortjent pause.

Vel fremme i fjæra var det bare å hekte Ranaen på traktoren..
. (Foto: Espen Halvorsen)

…og dra den på land (Foto Stig Paulsen)

Med på båten var også folk som foretok service og vedlikehold på mye av stasjonens utstyr

.
Bl.a. ble det montert ny dagtank til aggregatene da den gamle var moden for utskifting.
De fleste av besetningen på Kystvakta var i land

. De fikk omvisning på stasjonen og 10 stykker var spreke nok til å kaste seg ut i Ishavet.

Kystvaktgutta gjør seg fortjent til nakenbadediplom. (Foto: Espen Halvorsen)

Etter drøye to dager på stasjonen var det tid for avreise.
Siden sjøen på østsiden av øya hadde tatt seg opp var det ikke mulig å komme ut til KV Harstad ved stasjonen
.
Utstyret som den enkelte hadde med seg ble lastet opp i sekker og kasser.
Til og med stasjones sykebåre ble tatt i bruk.
Deretter var det bare å ta beina til hjelp og komme seg over til vestsiden der sjøen var roligere.
Når en kilometers marsj var unnagjort ble det en del venting før Kystvaktas MOB-båter kom og hentet de som skulle avgårde.

Kokken denne sommeren er en ivrig radiolytter og da er det ikke snakk om langbølge, VHF eller lignende innretninger, men NRK P1 og andre kanaler. Og han er en habil deltaker i alskens konkurransen på radioen som NRK Lønsj, Popquiz, Helgeland, Reiseradioen og denne sommeren, NRK Nordpå (lokalsendinga fra NRK Troms og Finnmark). Tidlig på sommeren vant han en turkopp og flakslodd hos NRK Nordpå sin ettermiddagskonkurranse. Så hadde han rett i konkurransen hos reiseradion men av en eller annen grunn klarte de ikke å ringe stasjonen. I stedet ble det direktesendt badetemperaturprøving, fordi de trodde ikke at noen badet på Hopen når det bare blir meldt 5 grader i sjøen. Men det stemmer jo ikke. Hver fredag har det blitt fast rutine å ta en tur i badstua eller i stampen og så en tur eller to uti sjøen
. Og det ble formidlet på lufta.
Hør innslaget her på NRK nettradio.

Så ble det nye deltakelser i NRK Nordpå sine konkurransen og til slutt ble det premie igjen

. Denne gangen funderte programlederen og produsenten på hva vi driver på med her oppe og spesielt at kokken kallte seg ishavskokk i eposten han sendte. Derfor ble det intervju direkte fra Hopen på lufta via satelittelefon i sendinga dagen etterpå.
Den kan du høre på denne siden hos NRK Nettradio.