Johshytta
(Foto: Stig Paulsen)

Etter å ha konstatert at taket i hovedrommet ikke lenger holdt vannet ute, ble det tidligere i år bestemt at det var på høy tid at Johshytta fikk ny tjærepapp

.
Papp ble bestilt og kom opp med høstbåten
.
Vi trodde som sagt at det bare var å skifte pappen, men den gang ei.
Etter å først ha måket taket fritt for jord og stein ble flere lag med gammel papp og plast revet bort.

Christian måker taket fritt for grus

Under arbeid med dette ble det konstatert at taket fra 1956 ikke lenger var helt bra og at det ikke var noen grunn til å spandere ny papp på dette taket
.
For å berge hytta best mulig over vinteren ble taket foreløpig tettet med en presenning. Når snøen kommer blir det opp til vinterens besetning å få kjørt over materialer med hundeslede slik at alt er på plass til neste sommer.
Da blir det besetningen til sommeren 2014 som får ”ta i et tak” og sørge for at hytta nok en gang blir hel og tett

.
Så får vi håpe at hytta får opp ”bruksverdien” igjen og blir flittig brukt.

Dette var ikke bra….

Johshyttas historie

.
Det var stuerten i sesongen 1955-56, Johannes Nygård, som bygde hytta. Modellen var hentet fra stasjonens laftede badstue som var satt opp noen få år tidligere. Hytta ble plassert 1 km. rett vest for stasjonen og er den eneste hytta på Hopen som ligger på vestkysten. Hytta ble satt opp av tømmerstokker. Mye ble hentet på Bjørnstranda men da det ikke var nok drivtømmer på vestsiden av øya, ble det også slept og båret over stokker fra østsiden. I tillegg til hoveddelen av hytta, som er laftet, har det blitt bygget til et vindfang som er like stort som hovedrommet. For øvrig en byggemetode som er utbredt på Svalbard der man har behov for å sikre utstyr mot vær og vind og ikke minst bjørn. Hovedrommet er ofte lite fordi man ikke har god tilgang på fyringsved. Hytta har og blitt utvidet med et ”naust” på baksiden. Dette ble brukt for å sikre en båt som ble brakt over til vestkysten fra stasjonen. Innvendig er hovedrommet utstyrt med to brisker, hyller og et bord. Det er plankegulv og to vinduer i hytta. Varmen kommer fra en liten vedovn. På et tidspunkt må veggene utvendig ha vært kledd med papp da det fortsatt vises rester av denne. Hyttas historie har og en tragisk side ved seg. Johannes Nygård som hadde bygd hytta søkte og fikk fornyet sin kontrakt for sesongen 1956-57. Gleden ved å bruke den nye hytta ble kortvarig da han etter en tur alene i begynnelsen av desember 1956 ikke kom hjem igjen. Han ble på vårparten i 1957 funnet død ikke lang fra hovedstasjonen.