Vinteren har vært veldig varierende her på Hopen. Alt fra 20 minusgrader til 2 plussgrader, vindstille til orkan i kastene, gråvær til glitrende soldager. De siste dagene har vært av den siste sorten, sol, litt skyer her og der, 14-15 minusgrader og litt vind som har kommet og gått.

I går var det litt vind og 18 minusgrader, men Tom Erik og Bjørn Ove tok en spasertur opp over Bjørnsletta. Tom Erik dro litt før og var en tur nede på Johshytta. Bjørn Ove kom etter og sammen gikk de til toppen av Marmadukeskaret og tilbake til foten av Werenskioldfjellets østre egg. Der ble dette bildet tatt, som viser hvor tøffe forholdene kan være her oppe.

 

 

 

 

 

 

I dag var sola framme og hadde med seg bisol og en spesiell stråle loddrett ned fra sola på isen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I dag strøk stasjonssjefen til topps, først opp Werenskioldfjellet, så over til Iversenfjellet før natta skal tilbringes på Sørhytta sammen med Tyson og Bølge.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter lunsj og ett-obs ruslet Tom Erik og Bjørn Ove opp på Trollkaillen for litt fotografering. Haftor prøvde den nye telelinsa si og det ble flotte bilder.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Isen ligger tett på østsiden av øya disse dagene, mens på vestsiden er det tynnere is med åpne råker her og der.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På vei ned gikk vi ned i det øvre bekkeskaret til den nordre Husbekken. Flotte formasjonen i snøfonna der inne.

 

 

 

 

 

 

Da vi var nesten nede ble vi var en liten isbjørnunge løp på stranda nedenfor reserven. Den stoppet opp på snøhaugen nedenfor Kaldtlageret men løp ut på isen. Etter en stund kom den tilbake og vi måtte jage den flere omganger med knallskudd, signalskudd og med grytelokk. Sistnevnte var mest effektiv men dessverre røk håndtaket på det ene lokket. De tåler med andre ord ikke å brukes til skremming av isbjørn, men ligge pent på toppen av en kasserolle
. Fagarbeideren skal prøve å sveise det sammen igjen. Det ble mulighet for litt bildetaking før den ble skremt ut på isen der den la seg til å sove noen timer. Da det begynte å bli mørkt hadde den gått sin vei. Vi mener dette er en ettåring, og hvorfor den kom alene kan skyldes flere ting. Moren kan ha dødd en naturlig død eller druknet eller noe sånt eller en hannbjørn hadde begynt å gå etter dem med tanke på reproduksjon og bjørneungen da ble jaget vekk. Det er ikke uvanlig at hannbjørner dreper bjørnunger slik at binna kan komme i brunst igjen. Normalt går isbjørnungene sammen med mora i to år før den blir jagd vekk av mora.