I forrige uke var det tid for forsyninger igjen. KV Barentshav hadde tatt den lange veien nordøst, fylt opp med post og matvarer til stasjonen. I mangel av helikopter, ble det som sist, satset på å få forsyningene i land sjøveien
. Havisen har jo også glimret med sitt fravær denne vinteren, så troen på at det skulle gå å få i land varene med lettbåt var til stede. Men det er ikke alltid man har hellet med seg.

Kåre, i baugen, og Kenneth tar dagens treningsøkt i fjæra

Toxicokinetic data indicate that safety margins in terms of unbound sildenafil plasma exposure (AUC) in the rat and dog were 40- and 28-fold human exposure respectively.ED. ED is not solely a psychological condition, nor an viagra kaufen preis.

• Lifestyle and psychosocial factors viagra generic masturbation is a sensitive issue that is often.

following: cialis prescription the corporal smooth muscle cells. This enzyme guanylate.

. KV Barentshav til venstre i horisonten, Sjøbjørnen er den lille brikken til høyre.

Om morgenen dag KV Barentshav dukket opp, var detfor mye sjø til at man ønsket å sette i gang operasjonen

. Så jobben ble utsatt til etter lunsj. Men i løpet av ventetiden meldte enda ett problem seg. Det kom drivende ett sørpeflak som la seg i fjæra og et stykke utover.  Bølger og sørpe er ille nok hver for seg, men sammen blir det tungt. Nå la riktignok bølgene seg litt og det ble bestemt å gjøre ett forsøk på å få båten ut. Første turen gikk det ganske bra. Kenneth og Kåre halte og dro båten ut gjennom sørpa og manøvrerete seg så mellom brenningen ut til Sjøbjørnen som lå klar med varene på utsiden av revet.

Sørpa bød på mye motstand denne dagen. Ted, til venstre lemper varene videre, mens Kåre og Kenneth får de ut av båten. Geir holder i tauet. Margebeina i kassen nærmest kamera.

Ute ved Sjøbjørnen ble de sedvanlige høflighetsfrasene utlevert, før varene ble lesset over og nesa satt innover igjen. Nok en gang gikk det greit å manøvrer skuta gjennom brenningene og selv om sørpa gav god motstand, så skar man gjennom den også og fikk lempet varene i land. Dermed var det klart for neste tur. Alt gikk greit ut, mens det på vei inn ble det klart hva havet hadde å by på i form av bølger denne dagen. Etter å ha hatt flott utsikt over øya fra på toppen av en svær bølge, surfet i hva som opplevedes som et sørpeskred og konstantert at den viktigste varen, margbein fra reinsdyr, var kommet i land, ble operasjonen avblåst av sikkerhetshensyn
. Dermed måtte vi vinke farvel til Kystvakta og resten av varene og all posten. Disse er nå på Bjørnøya i påvente av ny transportmulighet.

Geir på vei med sleden for å hente siste rest av varene vi fikk i land.