Etter en 3 ukers sjølpålagt karantene kryper vi ut av hiet og deler noen bilder og ord med omverdenen
. Da vi nærmet oss Hopen, lå øya inntullet i skyer og dis og et bredt belte av drivis så langt øyet rakk. Men utafor stasjonen hadde det åpnet seg ei brei landråk, og fra KV Svalbard ble sommerbesetningen uten vansker satt i land over et par grunnstøtte isflak som tjente som kai i fjæra
condition stabilised generic cialis Penile disorders.
. De første ukene har vi venta på våren og sett snøen smelte veldig langsomt
. Ea var hele tida på utkikk etter sine vanlige reirplasser, men med mye is og snø måtte vi assistere med grus og halm for å få fart på reirbygginga
. Det ga oss etter hvert en fin bukett med lykkelige «høner i halmen» til beundring utafor karnappet.
En dag med høyt skydekke og blå himmel ble brukt til sommerens første topptur til Kollerfjellet. Fin utsikt til Edgeøya og de omkringliggende herligheter som stort sett besto og består av drivis av varierende tetthet og nærhet.
