Da er sommerens storinnrykk på hopen over og hverdagen er atter en gang tilbake til normalen
.
Fra søndag 19. til tirsdag 21. august hadde vi besøk av KV Harstad i forbindelse med årets hovedforsyning
– consider increased risk of haematoma viagra Although the quantitative benefits of altering modifiable.
. Proviant, diverse utstyr og etterlengtede postpakker ble brakt i land og søppel og tomgods ble tatt om bord for transport til fastlandet. Med i lasten var også folk fra værvarslinga, forsvaret samt annet personell som utførte servicearbeid på aggregater og andre tekniske installasjoner. I tillegg ble det bunkret både JET A-1 (jetfuel) og diesel til aggregatene våre.
Det ble hektiske arbeidsdager (og netter) for å få alle forsyninger i land og alt planlagt arbeid utført, men med iherdig innsats ble vi ferdige med arbeidet og fikk sendt båten sørover igjen til bjørnøya.
Det var utrolig hyggelig med besøk, men når man først har blitt vant til å være alene kan det å få stort besøk være ganske overveldende, så vi var alle fire enige om at det var ganske fint når freden og roen igjen senket seg over håpets øy
.
Forsyningene blir heist fra KV Harstad over i vår båt før de fraktes til land – Foto: Terje
Vår kjære kokk Eva sørget for bevertning mellom slagene – Foto: Terje
Vi trengte noen dager på å roe nervene og akklimatisere oss etter besøket, men høsten nærmer seg med stormskritt og det er ikke tid til å hvile på laurbærene
.
Det er mye som skal gjøres før høststormene, mørketiden og vinteren setter inn, så dagene blir brukt til å utføre små og store oppgaver rundt omkring på stasjonen.
En av de sjeldne finværsdagene ble benyttet til å male reservestasjonen og naustet – Foto: Tom
Kaffe (kakao for noen av oss) og jaffakaker blir aktivt brukt som lokkemiddel for å få folk i arbeid – Foto: Tom
Varmevekslerne blir blåst rene av selveste stasjonslederen – Foto: Aleksander
På sommeren henter vi vannet vårt fra bekken ved siden av stasjonen. Dette blir samlet opp i tinekaret og blir så pumpet videre inn i vanntanken. Det samler seg etter hvert en del sand i bunnen, så karet må rengjøres med jevne mellomrom. Etter hvert som høsten og vinteren kommer, blir det mindre og mindre vann i bekken og vinterens vannforsyning opprettholdes ved å smelte snø i smeltekaret.
«Poolboy» Terje og hans vakre assistent Eva i full sving med vaskingen – Foto: Aleksander
Det første man legger merke til når man ser ut av stuevinduet på stasjonen er ikke utsikten, men derimot denne fantastisk flotte parabolantennen. Da klarsignalet kom til at vi kunne demontere den var vi ikke vonde å be.
Mye mulig Gisle protesterer når han våkner og finner ut at han har mistet tv-signalene i huset sitt.. – Foto: Eva
Den årlige frisbee-turneringen på hopen gikk av stabelen i forrige uke.
Det endte uavgjort. – Foto: Eva
Nede ved helikopterplattformen har vi to brakker for oppbevaring av utstyr i forbindelse med helikopterbesøk
. Nå er sjøen i ferd med å vaske bort grunnen de står på, så for å unngå utilsiktet sjøsettelse når høstens uvær setter inn ble vi nødt til å flytte de lenger inn på land.
Klargjøring for redningsaksjonen – Foto: Eva
Brakkene måtte tømmes for innhold før de kunne slepes på plass – Foto: Eva
På hopen må alle hjelpe til på stasjonen – at man har pels er ingen unnskyldning for å slippe unna arbeidet – Foto: Eva