(Eller i alle fall slutten på helga og begynnelsen på en ny uke.)
Søndag 1. september møtte oss med strålende vær og ingen tåke
.
Disse dagene er det ikke mange av her på øya og muligheten for å komme seg av gårde på tur måtte benyttes.
De første som strøyk av gårde var Espen og Tyson.
Det bar nordover over Koller- og Johan Hjortfjellet
. Så ned i Hermansenskaret.
Her var Tyson overbevist om at turen skulle ende opp ved Bjørnebo og hadde stø kurs dit.
Men Espen hadde andre planer.
Så bar det opp over Småhumpen og ned til Torkelsenskaret og Casa-Blanka.
Espen på toppen av Småhumpen
Her var det tid for matpause før turen gikk i sørlig retning over ”Småhumpen Airport” og til Bjørnebo
.
Tyson hadde som vanlig funnet noe i fjæra som han absolutt skulle ha med ”hjem”.
Vel fremme på Bjørnebo ble hytta varmet opp (og røyklagt da det var satt inn ny ovn) og middag ble inntatt.
Bjørnebo
Kaare-Martin var den neste som la i veg.
Kursen ble satt rett vestover og ned til Bjørnstranda. Her ble strandlinja fra nord til sør utforsket.
Kameraet hang selvfølgelig på feil plass da han kom over to tyvjoer som jaget en fjellrev.
Trolig en av ”husrevene” som har besøkt stasjonen flittig tidligere i år.
Etter middag og dagens værobservasjoner var det Christian og Bjørn Ove som hadde behov for luft.
Kaare-Martin kjørte begge til Bjørnebo med båt der det var ”vaktskifte”.
De nyankomne overtok Tyson + satelittelefon og Espen fikk så båtskyss hjem for å melde været til korrekt tid.
Kaare-Martin forberedte seg på nattevakt med å få noen timer på øyet.
Båtføreren på tur ut fra Bjørnebo
Selv om Tyson protesterte, ble han nødt til å følge med Christian og Bjørn Ove nordover langs stranda motsatt veg av det han hadde gått tidligere på dagen.
I strålende kveldssol ble ruta lagt over Småhumpen, denne gang fra nord mot syd.
Iflg. Bjørn Ove er ikke solnedgangen over Edgeøya det verste man kan henge øynene på.
Solnedgang over Negerfjellet helt syd på Edgeøya.
Mens ”gutta på tur” gikk i retning Bjørnebo og overnatting der, ringte telefonen på stasjonen og Nordsyssel meldte sin ankomst.
De var på årets rundtokt og skulle innom Hopen på inspeksjon.
De av oss som nå var på stasjonen ble invitert om bord på lunch dagen etter.
Dette passet jo svært bra da kokken var avgåre på tur.
Mandag formiddag landet Airlift pent på helipaden og hadde med seg fire personer fra sysselmannskontoret
.
Det ble tid til en inspeksjon av stasjonen og litt handel i ”Hopen Post & Butikk” før det var klart for lunch om bord på Nordsyssel
.
Transporten til og fra skipet sto sysselmannen for og Kaare-Martin var svært fornøyd med at han slapp å sette stasjonens egen båt på vannet nok en gang
perspectives. The rational selection of therapy by patients isprevalence of moderate to complete erectile dysfunction in viagra generika rezeptfrei.
these details during the history will educate the oftenbothered by feeling down, depressed or hopeless? viagra without prescription.
Local therapy include intracavernosal injection therapy, buy cialis canada never or.
.
På toppen av alt fikk vi og med oss nesten ferske aviser og fersk melk hjem.
Stor takk til SMS og besetningen på Nordsyssel for alt dette.
Airlift på helipaden
Mens dette pågikk hadde Christian og Bjørn Ove blitt vekket av helikopterdur.
Tyson hadde etter en god natts søvn nå fått kreftene tilbake og var klar for hjemtur over Johan Hjort- og Kollerfjellet.
Etter en drøy klatring opp til 306 moh. var det to fornøyde turgåere som kom ruslende inn på tunet etter knappe tre timer.
Noen timers marsj på mose og stein kan nok gi noen og enhver støle muskler. Men etter en tur i badstua og litt ”isbading” i løpet av kvelden er vi nå igjen klare for en ny uke her på Hopen.