Så kom de, heldigvis, dalende ned fra en svart himmel

. Et drøyt døgn forsinket, men bedre sent enn aldri. Vi led ingen nød, da vi fikk forberedt kjempelunsj to dager på rad. Selv om vi bare har vært her i 10 dager (føles som mye mer), er besøk på et slikt sted ikke akkurat hverdagskost.

Men først, Sysselmannen er en kvinne, Kjerstin Askholt, så hvorfor det ikke heter Syselkvinnen fikk vi ikke avklart. Uansett, hun hadde med et følge på 12 personer, 4 til fra Sysselmannskontoret (SMS), to fra kirken, redaktøren i Svalbardposten og helikopterbesetning bestod av 5 karer.

Samling i stua

Selv om vi setter stor pris på besøk, er nok også medbrakt julepost og pakker, internett-kjøp og ekstra ferskvareforsyninger også veldig viktig. I tillegg fikk vi julegave av «Syssla», med klementiner, julegodter, konfekt og selvfølgelig julehefter

.

Julebesøk innebærer ikke bare å få, da besøket selvfølgelig også ga mulighet til å sende julekortene herfra. Noe som gledet Postmester’n ufattelig, da han ofte får klager på treg postgang.

Butikksjefen var også i sitt ess, da salget sjeldent går så godt som når man har besøk. Her gikk det unna med ull-jakker, vin- og drammeglass, postkort og luer. Alt selvfølgelig med Hopen-logo

Etter lunsj, som for øvrig var dobbelt opp forberedt av Erland – kokken vår, ble det allsang, julepreken av presten Leif Magne og nydelig sang av Torunn og presten..

Presten Leif Magne Helgesen

Prestens budskap var en dagsaktuell påminnelse om at vi ikke er alene her i verden selv om vi sitter på Hopen og Svalbard
. Juleevangeliebudskapet er en viktig påminnelse om hvilket ansvar vi alle har for dagens mennesker som søker en tryggere tilværelse.

Sysselmann Kjerstin Askholt

Kjerstin Askholt ønsket oss en riktig god jul og minnet oss om hvor viktig vær-stasjonen på Hopen er for deres beredskap og redningsarbeid

. Hun var med på diskusjonen om nedleggelse for noen år tilbake, så med nye trusler om nedleggelse er det nå bare å børste støvet av forrige utredningen.

Stasjonsleder Ragnar uttrykte til slutt stor takknemlighet for slikt trivelig besøk og gave. Det vil nok gå dager, uker og sannsynligvis måneder til neste besøk.

Ragnar takker for julebesøket

Så var det på med overlevelsesdrakter, og hele følget forsvant i mørket like fort som de kom.

Ragnar ser besøket vel avgårde

Hopen radio: Lufttransport 91 – Dette er Hopen – Tid fra bakken null-ni.
Sysselmannens helikopter: Null-ni mottatt. Da setter vi kursen for Longyearbyen.
Riktig god jul

Vi har fått vite at Sysselmannen med følge kommer på besøk i morgen, og da er det en del forberedelser som må gjøres
. Landingsplass for helikopter må måkes, mat må lages og det må julepyntes. Vi nye må også lære oss rutinene for å ta i mot helikopter, både hva angår værobservasjoner (METAR hver halvtime) og sambandskontakt og dokumentasjon.  Vi gleder oss og ønsker reisefølget velkommen.

Veien må måkes

Helipad’n, landingsplassen for helikopteret må klargjøres

Hopen har også sitt eget ekte postkontor, så all julebost må gjøres klar for å sende med tilbake til Longyearbyen og fastlandet
.

Hopen Postkontor

Postmester’n

Selv om mørket ligger som en vegg utenfor stasjonsområdet, har det vært fristende å undersøke hva som ligger der ute
. Med Ragnar som guide byttet vi ut varmedressen med turklær og gikk vestover. Turen gikk opp fra stasjonen til Antennesletta og videre over Bjørnsletta
. Her var det nyttig å ha med guide, slik at vi gikk langs «stupet» for å komme ned til Bjørnstranda og Johshytta.  Her på vestsiden av øya var sjøen og vinden roligere, og sikten bedre

. Johshytta er ei lita hytte bygde i 1956 av stuert Johannes Nygård, som jobbet på værstasjonen den gangen
. Det er en liten laftet hytte som kan fungere godt til overnatting, og er den hytta som ligger nærmest stasjonen
.

Framme ved Johshytta. Bjørn graver fram døra, mens Gisle inspiserer.

Ragnar og Bjørn inne i hytta. Lite, men godt. Både vedovn og en koskenkorva å varme seg på.

En par timers tur med 5 flotte, herlige hunder som løper mellom beina på deg eller ligger foran i mørket som en ulveflokk, gjorde ettermiddagen til en flott opplevelse for Ragnar, Bjørn og Ted som hadde mulighet for denne turen i går. .

Ted med Krekling og Bølge, og Bjørn med Veronin. Litt kos underveis setter de pris på.

Ragnar og Bjørn med Smits, Veroning, Krekling og Bølge.

På vei ned til stasjonen og lyset igjen.

Etter et hyggelig døgn med avtroppende besetning ble vi overlatt til oss selv søndag ettermiddag. Utpå kvelden fikk vi også alle forsyningene, dog ikke uten litt dramatikk og utfordringer. Mye sjø og våt emballasje førte til at noen egg, klementiner og paprika farget stranden, men det aller meste ble reddet. Båten til kystvakta ble også skylt opp på stranden, så traktor og mye muskelkraft måtte til for å få den på vannet igjen.

Nå har vi vært her noen dager, kommet godt inn i vaktrutinen, observerer været hver tredje time og er blitt kjent med hundene, alle 5 (kommer tilbake til dem senere)
.

Ragnar og Erland, henholdsvis stasjonssjef og kokk har vært her flere ganger før, mens Bjørn og Ted er noviser, men vi lærer fort (tror vi).

Så drar avtroppende besetning med Sjøbjørn’n ut til KV Svalbard

Forsyningene kjøres opp fra stranden

Stasjonsområdet med hovedbygningen til venstre og 3 av hundene, Veronin, Smits og Gisle.

Mørkt er det hele døgnet, men fortsatt er det en stripe lys i horisonten om formiddagen, og kan ses når det er litt åpning i skydekke.   Månen dukker også opp innimellom alt været

.

Månen gjør sitt for å skape stemning