Litt av en opplevelse vi fikk i går ettermiddag. I det vi skulle sette oss til bords kom det to isbjørner løpende inn på stasjons-tunet.
Vi trodde først det var ei binne med en opprørsk tenåring. De lot seg ikke lett skremme, og så ut til å være i en egen verden. Men, vi fikk jagd de ut på isen etterhvert.
Så var de tilbake, men bare opptatt av sitt og forsvant ut på isen igjen. Først når de satte i gang borte på historisk grunn bak Nilsebu, skjønte vi hva det dreide seg om.
Dette var ikke noe vanlig harepus-sex. Her holdt de det gående i en drøy time, til stor fornøyelse for Hopen-beboernes kikker-mentalitet.
Fantastisk opplevelse å bivåne denne blandingen av isbjørnelskov og/eller «voldtekt?» Naturens gang i alle fall. Vi fikk sneket oss bort til «Reserven» hvor vi hadde orkesterplass på 30-40m avstand
.
Da de endelig kom seg løs/ut av elskovstransen så de ut til å være gode venner og ruslet rundt på stasjonsområdet og kom og gikk ute på tunet
.
De hadde tydeligvis tatt en selunge ute på isen, som ble et stjernemåltid borte i ura. Så kom de igjen «mette», blodige og skjønne forbi hovedbygningen igjen.
Til slutt la de seg til borte ved brennkaret, men en liten tur bortom «stasjonstunet» i ny og ned. Siste gang kl 03 i natt.
Parre seg gjør nok isbjørnen nå og da eller titt og ofte, men inne på stasjonsområdet til glede for oss som er fascinert av isbjørn, det er ytterst sjelden – om det noen gang har skjedd?
Takk til isbjørnparet’s oppvisning i et av naturens store undre!