Et av naturens fantastiske úndre er hvordan våren bringer nytt liv. Plutselig dukker det fram en flott blomst som en skulle tro var umulig i dette terrenget og klimaet
. Rundt 0 grader sprang denne rødsildra ut for noen dager siden, og det blir bare mer og mer av den.

 

 

 

Det er de første kraftige fargene vi har sett her oppe.

 

 

 

 

 

 

 

Som nevnt i forrige innlegg har det vært mye liv på gårdsplassen. Nå har det roet seg litt, og de ligger stort sett stille på eggene. Bare rundt huset har vi rundt 15 reir. Ellers ligger det en del til litt spredt utover på stasjonsområdet..

Det er heller ikke til å komme fra at hundene sikler fælt på disse lekre skapningene. Det hender, heldigvis sjeldent, at de legger redet for nær en av hundene eller flyr for lavt over der de står. Da går det som det må gå. Til glede for noen, misunnelse for andre og tragisk for de som blir tatt. Vi passer på så godt vi kan!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Selv om det er slutt på skisesongen, er det godt og komme seg ut i terrenget, og hundene trenger trim. Nå kan dessverre ikke alle være med på tur samtidig, og da er det mye «misunnelse» når en eller to får seg en tur i bånd. Men alle får være med på tur, men nødvendigvis ikke på samme dag.

 

 

 

 

 

 

Men, det er ikke noe mindre koselig å gå tur med dem på denne måten, selv om det kan bli ganske slitsom når de trekke fælt

.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som dere sikkert skjønner, nyter vi den siste tiden så godt vi kan.