Lysere tider = Utforskning

Sola står høyere på himmelen for hver dag og gir merkbart mer dagslys. Allerede 23. April ønskes midnattsola velkommen til Hopen. Mer dagslys gjør turlivet mer hyggelig og det gir rom for å utforske øya.

Fra Werenskioldfjellet med utsikt nordover mot Kollerfjellet og Bjørnstranda.

Bjørnen har etterhvert blitt et nokså vanlig syn, dog er ethvert møte spesielt.
To måneder uten plussgrader men fortsatt bare middels godt skiføre. Snøen får ikke anledning til å legge seg før den blir transportert vekk av vinden
Alle kjenner noen som skryter av det vakre vinterlyset i nord. Intet unntak på Hopen. Fra Bjørnsletta med utsikt til Johshytta og Werenskiold
Fuglefjellet like sør for stasjonen er utrolig nok befolket gjennom hele vinteren.
Det kan være utfordrende å ta seg fram langs land mange steder på øya på grunn av bratte fjellsider, men landkallen (sjøvann som fryser på land) lager i mange tilfeller farbar lei.
Skal ikke prøve å beskrive hvilken fugleart vi ser på bilde i frykt for å tabbe meg ut, men hyggelig med litt fugleliv i allefall.
Øya nordover sett fra Koefoedodden helt sør på øya. Ruinene etter legendariske Rudihytta i forgrunnen.
Helt ut til Hopens sydligste punkt, Kapp Thor er det vanskelig å komme seg uten gode isforhold.
Jeg er ingen geolog, men at øya er bygd opp av løsmasser er det ingen tvil om. Det finnes mange bekkedaler gravd ut av vann, snø og is som enkelte steder blir naturlige tilkomstveier. Men også for bjørnen som setter sine spor i disse trange dalene. Her i Malmskaret sør på øya.
Restene etter noe som kanskje en gang har vært noen annet enn en haug med gammelt treverk på toppen av øyas høyeste punkt, Iversenfjellet med sine 371 moh.
Flott klippeformasjon og utsiktspunkt ved Kapp Thor helt på sydspissen. Hopens svar på Preikestolen.
Isbjørnkabel mener de fleste av hundene er snadder. Den blir i mange tilfeller med en hundekjeft videre på turen som matpakke.
Gisle i solnedgang. Også kalt støvsugertryne, på grunn av hans nesten fravær av syn. Han liker ikke å forsere kanter i form av skavler, landkall o.l. Høres da ut som en flyalarm.
Hundene har stor respekt for havisen og tråkker motvillig utpå kun når de absolutt må.
Bratte fjellsider på vestsida av øya. Her på Askheimodden med utsikt sørover med fjellveggene mot Werenskiold, Kvasstoppen og Iversenfjellet.
Utfordrende forhold siste stykke til den utilgjengelige odden Namnløysa.
«Sånn går no dagan»
Share

Hopen HEAVY

Stort sett hver uke har vi en liten uhøytidelig konkurranse her på Hopen for å trigge konkurranseinstinktet og for å skjerpe sansene. Konkurransene kan være mye rart og hittil kan vi f.eks nevne quiz, ludo, skyting og garnkuleboccia.

Forrige uke var det på ny tid for en konkurranse, denne gangen med Jørn Inge som konkurransedesigner med tittelen Hopen HEAVY.

Øvelsen besto av gjenstandene europalle (vannholdig sådan), oljefat, defekt vannkoker, blåse, taukveil, plastdunk, slegge, plaststamp og qtips som skulle kastes fra bak ei linje inn i et målfelt fordelt i tre soner som kunne gi 3, 2 og 1 poeng. For langt og for kort kast gav 0 poeng.

Mats i disiplinen pallekast

Underveis blir det alltid høylytte diskusjoner rundt regler som ikke har blitt diskutert og fastsatt på forehånd. Men enige blir vi alltid, og dårlig stemning har vi sålangt vært foruten.

Tom Erik kaster oljefat. Selvfølgelig fylt med vann! 😉

Hopen HEAVY ble avholdt gjennom tre runder, der den første var en normal runde. Runde 2 var runden for «tunnelsyn» med spesialtilpassede briller med kun bittesmå hull for å se. Og runde tre var «vimse» med tre raske runder rundt ei brøytestikke før utførelsen.

Jørn Inge i runden for 20l-dunk.

Det er bare kreativiteten som hindrer artige påfunn som dette. Og man må heller ikke være på Hopen for å gjøre noe sånt. Hvorfor ikke dra i gang noe kreativt og morsomt der hjemme, hvis alternativet er ingenting?

Kokken kaster den vanskelige taukveilen
Blåsekast med nøye overvåkning av evt overtramp.
Share

Sola ønskes velkommen

Kalenderen viser at sola har meldt sin ankomst. Nærmere bestemt i går, søndag skulle det være mulig å få se sola kaste sine stråler på Hopen for første gang på lenge. Her på stasjonen ble det blant annet feiret med nybakte solboller for anledningen. Mens andre var på skitur lengre nord på øya.

Det nærmeste man kom sola på soldagen, fra søndre del av Blåfjell
Gutta krutt på Johan Hjortfjellet på tur til Bjørnebo
Fra Johan Hjortfjellet og nordover. Usikre isforhold og ikke mer enn middels skiføre.
Bjørnebo
Share

Mysteriet på Hopen

Vi har nå en meget mystisk sak gående på Hopen. Situasjonen er som følger: Ca kl 14:30, lørdag 02. Februar ved inngangspartiet på stasjonen, la undertegnede fra seg ei sprayflaske med isopropanol i den hensikt å plukke den opp igjen etter at nevnte person hadde ryddet på plass stigen som akkurat hadde blitt brukt i sammenheng med sprayflasken. I det undertegnede returnerer til flasken ca kl 14:31, lørdag 02. Februar samme år, er det et annet og mer fargerikt syn som lyser opp inngangspartiet. Jeg går rett på sak. Hvem pissa på flaska?

Hovedmistenkt og sjefskjeltring, Bølge!
Share

Istid

For enkelte av oss som er nybegynnere innen havis, åpner det seg en helt ny verden med et element som totalt lever sitt eget liv uten mye forutsigbarhet å spore. Isen kommer og går som den vil. I et øyeblikk ligger den den så fast, stabil og tilsynelatende sammenfrosset at man tenker at, nå skal det mye til for å ødelegge dette. I det neste øyeblikket slår bølgene inn mot land på akkurat samme sted.

Ismåling utført av stasjonssjef og kokk

Fram til julaften 2018 var det ikke noe tegn til isdannelse av betydning ved stasjonen. Etter den tid kom minusgradene og påfølgende periode med sørpe i sjøen tilsvarende konsistensen som slushen som selges på bensinstasjonen.

Lite is å se rundt juletider

Vi har fulgt spent med på iskartet som produseres hos våre kolleger med felles arbeidsgiver i Tromsø. Med isen vet vi bjørnen følger. Den 24. Januar var isen blitt god nok rundt Hopen og vi fikk besøk av første isbjørn ved stasjonen.

Gode isforhold rundt Hopen før og gjennom helga

I de siste dagene har isen vært stabil og gangbar. Denne isen skal nok mye til å knuse, var tankegangen hos undertegnede. Men man lærer.

En del av oppgavene her på Hopen er å gjøre ismålinger. På tirsdag var det tid for dette og isen var god nok til å få gjennomført det på en god måte. Vinden hadde økt i styrke fra øst. I grunn en gunstig vindretning for at ikke isen skulle forsvinne ut fra land. Økt press fra havet som sto på fra land dannet skrugarder av den nokså tynne isen. Spennende for noen som er vant til paddeflat ferskvannsis. Det nærmeste man kommer på innlandet er vell å ferdes på regulerte vann på vinterstid, med dens menneskeskapte «skruis».

Det skifter fort. På få dager har isen blitt presset mange mil tilbake

Det ferske iskartet viser tydelig at isen er veldig fleksibel og ikke til å stole på. Plutselig står vi her og har på ny den konstante lyden av dønningene som slår mot land og lukten av havet som minner oss på hvor vi er. Vi gleder oss til å følge med på issituasjonen fremover også.

Share