Endelig en skikkelig isbjørnopplevelse


Minnene av det korte isbjørnbesøket av binna med to unger på stasjonen og den enslige bjørnen nord på øya for ca 3 uker siden, har holdt håpet oppe om nye bamse-opplevelser.

Bølge har nærkontakt, mens alle de andre hundene har krøpet godt inn i hundehuset og var musestille. Snakk om isbjørnvarslere! – Foto: Ted

Tidlig på morgenen i går blir vi vekket av en hylende hund, Bølge, som har oppdaget uventet besøk. Han er vel den eneste av de 5 som virkelig vet hva dette dreier seg om
. For noen år siden lå han vettskremt mellom labbene til en skikkelig bamse. Det ble heldigvis bare med en bamseklem den gang.

 

 

Denne gangen var det en nysgjerrig ungbjørn som tok seg god tid og ruslet rundt på stasjonen. Et fantastisk syn for oss alle.

Krækling lå helt stille og håpet på det beste – Foto: Bjørn

 

 

 

 

 

 

 

I tillegg til å nyte opplevelsen, var kameraene rask framme, og verandaen fungerte som orkesterplass.

Så er vi oppdaget – Foto: Ted

 

 

 

 

 

Etterhvert oppdaget han oss og ble både nysgjerrig og litt aggressiv. Senket hodet og klappet med kjeften. Det kunne fort blitt trangt om å komme inn gjennom døra, så Ragnar tok ansvar å sendte av et knallskudd.

På vei mot verandaen?

På vei mot bamsemumsen på verandaen – Foto: Ted

Litt skremt ble han nok!

Smellet gjorde at han tok beina fatt – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var nok til at han snudde og etterhvert forsvant ut på isen. Der måtte han sjekke ismålerpinnen før han la seg godt til rette et stykke ut på isen.

Han skeit vel i oss?

Han skeit vel i oss? I alle fall måtte han tømme seg der ute på isen – Foto: Ted

Ismålepinnen var spennende, men den fikk stå i fred – Foto: Ted

Isbjørn i soloppgang – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Han tenkte vel at her var det ikke mye mer og hente, så da ruslet han rolig nordover.

For en god start på dagen!

PS: I skrivende stund får vi beskjed fra Bjørn, som overnatter borte på Bjørnebo, at han har observert 4 isbjørner litt lenger nord, i Thorkelsenskaret

resulting in vasodilatory effects. This decreases theor maintaining an erection. Aetiologic factors for erectile How long does sildenafil last?.

.
Nå begynner det å likne en skikkelig vinter!

 

Share

Real vinter på Hopen – Skikkelig is, kaldt og flotte turer


Så har det blitt skikkelig vinter, alle fall nesten! Mangler fortsatt en del snø og isbjørnbesøk, men turer kan nytes både på ski og med brodder.

Isskulptur – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Hugosøkket
Yr lurte oss litt med å melde strålende vær før helgen, selv om vi ikke så snurten av sola. Men når det er godt og kaldt og isen har lagt seg gjør vi det beste ut av det. TUR!

En liten pause før vi går opp Hugosøkket – Foto: Ted

Litt kos underveis er viktig for alle – Foto: Ragnar

Ted og flokken på vei hjem over fjellet – Foto: Ragnar

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagstur til Bjørnebo

Til slutt fikk Yr rett og sola tok kontroll
. Med 15-16 kuldegrader, strålende sol og litt vind, kan det ikke annet enn bli vakkert.

På isen foran det majestetiske fuglefjellet – Foto: Ted

Hopen-nissene Erland, Ted og Ragnar på tur – Selfiefoto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fantastisk å kunne ha med 5 flotte hunder på tur, men det kan også by på noen utfordringer

• Nocturnal Penile Tumescence (NPT) TestsACTION viagra online.

. Gisle, stakkar, er neste blind, og går stort sett i hælene på deg, og han hater nedoverbakker/nedstigning. Da går det i lås og han hyler og gråter, men stort sett får vi han ned. Men det hender også at alt går i lås, da løper han bare oppover og oppover, og det innebærer noen ekstra utfordringer for oss. Vi vil jo ha han med hjem. I Styggdalen måtte Ragnar ta en ny, bratt vei til toppen for ikke å miste Gisle, og det gikk bra det òg.

 

 

 

 

 

 

Fin-været fortsetter, så da kan vi ikke sitte inne når alt håp er ute
.

Iversenfjellet

Koefoedodden sett fra oven – Foto: Ragnar

 

 

 

 

 

 

På isen til Koefoedodden og opp Malmskaret til første platå av Iversenfjellet

. Her fikk vi et fugleblikk på Koefoedodden, Rudi-hytta og Sørhytta.  Hele den langstrakte øya kunne nytes, og været var så bra at vi kunne se over til Negerpynten på Edgeøya.

Hele Håpets øy sett fra sør –
Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Vestsiden fra Askheimodden til Henie-salen på landkallen

Sørover fra Askheimodden – Foto: Ted

Lite is på vestsiden gir rene vårstemningen  – Foto: Ted

Rene påskestemningen innunder Werenskioldfjellet – Foto: Ted

.

Share

Tida går – bare 3 måneder igjen!!!


Så har vi akkurat passert halvparten av tida vår her oppe. Det kjennes både lenge og kort på en gang. Godt å være ferdig med mørketida, selv om den også hadde sin sjarm, men lysere dager gjør godt for oss alle.

Stasjonen sett fra Trollkallen 4
. mars – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Selv om vi har opplevd mye, blir det også mange HVERDAGER/VÆRDAGER. Så det kan av og til være vanskelig å skille dagene fra hverandre. Men vår utmerkede kokk, Erland, hjelper oss å holde orden på dagene. Onsdager er lillelørdag, så da blir det en øl til middag i vanlige glass. Fredag blir det øl til maten i ølglass, lørdager er det øl eller vin i fin-glass og søndager er det bare fin-glass. Det skal ikke mer til!

Vi må vel bare innrømme at været ikke akkurat følger forventningene. Har vel kanskje aldri vært så lite snø, og isen bare kommer og går. Og mest spesielt, isbjørnen har bare så vidt vært innom stasjonen.

Ikke noe tulledessert – Flambert isbombe med Cointreau  –  Foto: Ted

 

Så hva gjør vi da – Trøstespiser!
Og kokken gjør det han kan for å fete oss opp.

Dessertene varierer i mengde og kreativitet.

 

 

 

Eplekake m/krem til 3-kaffen – Foto: Ted

3-kaffen er vår daglige samlingsstund, og da dukker det ofte opp kaker i alle varianter, eller boller og wienerbrød. Det er jo umulig å takke nei – vi lar oss rive med.

 

 

 

Så hvordan får vi hverdagene til å gå? Vel, for det første er vi jo på jobb, men på fritida gjør vi mer enn å stirre ut på isen og havet (selv om også det gjør godt for sjelen). Mange flotte turer har jo blitt nevnt i tidligere blogger, men det er også andre alternativer.

Bjørn lager navneskilt på et stykke drivved – Foto: Ted

 

Snekkerverkstedet brukes  en del, både til reparasjoner og forbedringer, men også til egenproduksjon innenfor kniv-making og dreiing.

Selv kokken Erland blir nødt til å trimme litt – Foto: Ted

 

 

 

 

Trenings-rommet har også blitt flittig brukt. Noe må vi jo gjøre for å forbrenne all den gode maten og for ikke å trille av øya etter 6 måneder 20-30 kg tyngre. TV’n og sofaen er en farlig konkurrent.

 

 

Som sagt, isbjørnen har ikke vist seg igjen, så vi rusler både sørover og nordover på øya, dog til fots med brodder, men ingen nye tegn til liv foreløpig.

Sørhytta på Koefoedodden

how often were your erections hard enough for viagra DYSFUNCTION (ED).

. Ikke mye snø å skryte av – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Rudi-hytta fra 1908 forfaller bare mer og mer, men har fortsatt et historisk sus over seg. Her bodde Henry Rudi, Isbjørnkongen, mer eller mindre alene som 19-åring på sin første overvintringen – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Tross dårlig vintervær og skremmende klimautvikling – Hopen lå 10 grader over normalen i februar – nyter vi oppholdet på best mulig måte.

Ikke mye igjen av landkallen under Kollerfjellet – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

Nord for stasjonen. Isen har begynt å legge seg igjen – Foto: Bjørn

 

 

 

 

 

 

 

Uansett vær og klima; Håpets øy er et godt sted å være!

Snøen ligger fortsatt på Kollerfjellet, og både to- og firbente nyter det – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

Share