To besøk fra oven landet på Hopen siste uke!


Sist uke føltes det som om Hopen var blitt verdens midtpunkt, da besøkene bare raste inn, dvs kom dalene fra himmelen.

Så var første besøk landet – Foto: Ted

Hyggelig lunsj og kaffe og kaker med besetningen på første Seaking som kom på tirsdagen – Foto: Ted

Uka som gikk hadde 330-skvadronen fra Banak (Redningstjenesten – Seaking helikopter) to treningsturer til Ishavet
.

 

 

 

På tirsdag kom første besetning (Saver 64) opp hit til lunsj, via først en overnatting på Bjørnøya. Det ble noen hyggelige timer, før de satte kursen direkte til Banak igjen. Denne gangen uten vanlig drivstoff-stopp på Bjørnøya.

 

 

 

 

Torsdag kom et nytt Seaking-helikopter ut av tåka (Saver 15). De hadde også vært innom Bjørnøya, men denne gang bare til lunsj før de kom hit opp for overnatting.

Etter landing spratt den enne etter den andre ut for å gjøre sitt fornødne – Foto: Ted

Og der var hun, blindpassasjeren. Var ikke akkurat lei seg! – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Å jaggu hadde det klart å «snike» seg med en «blindpassasjer» fra Bjørnøya også. Nina Skogheim, 1. kokk på Bjørnøya, fikk en drøm oppfylt, og fikk være med til Hopen

10Erectile dysfunction may occur regardless of the post-Presentation How to use sildenafil citrate tablets.

.

 

 

 

Det ble et veldig hyggelig besøk, med en gjeng karer som så ut til å trives her oppe, samt nabokjerringa (som vi vel må kunne si om Nina – hun er jo nærmeste nabo). Det ble en lang hyggelig kveld med middag, bading i stamp og 8 nye medlemmer i Nakenbadeklubben på Hopen.

Veldig hyggelig besøk. 5 av 7 hadde ikke vært på Hopen før, mens to av dem var på Hopen første gang allerede i 1991 – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Stampen er alltid en sukess og nytes til fulle. «Nabokjerringa» Nina storkoste seg også – Foto: Ted

I løpet av et par timer hadde vi 8 nye medlemmer i Hopen Nakenbadeklubb – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ble utvekslet både gamle og nye historier om isbjørn og erfaringer fra Hopen og redningstjenesten. Alle så ut til å stortrives de timene de var  her, men den som strålte aller mest var nok «blindpassasjeren». Hun gikk bare rundt og smilte. Ekstra hyggelig var det jo for oss å få damebesøk, det er vi ikke bortskjemt med.

En stolt og fornøyd gjeng klar til avgang – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Så mye folk og trafikk har vi ikke hatt på Hopen siden vi kom hit, noe vi satte veldig pris på! Men, det gjør alltid godt å finne roen og «slappe av» igjen.

Første ordentlig besøk på 4 måneder

Så skjedde det endelig. Et overraskende besøk på Hopen! Det er ikke ofte! Sist vi så andre folk her var i begynnelsen av februar (forsyninger), og siste besøk var for akkurat 4 måneder siden (julebesøket fra Sysselmannen)

Plutselig var de der på helipad’n etter å ha foretatt en første  runde på øya.  3 isbjørner var allerede merket – Foto: Ted

Denne gangen var det hyggelige folk fra Norsk Polarinstitutt (NP), Jon Aars og Magnus Andersen, som var på isbjørnovervåkingsoppdrag. De ga oss et lite hint dagen i forveien om at de kanskje kom til Hopen fra Barentsøya, hvor de har vært i 3 uker.

 

 

Veldig hyggelig å se så mange mennesker på en gang! Harald og Arivd (helikopterparsonell), Jon (NP), Bjørn, Ragnar, Erik (veterinær) og Magnus (NP)  –  Foto: Ted

 

Det var visst rene luksusen å komme til oss, i forhold til hytta de bor i på Barentsøya. Fra venstre: Ragnar, Jon, Magnus, Bjørn og Erik – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Og de fikk god uttelling her på Håpets øy. I tillegg til pizza, kaffe og kaker fikk de merket, undersøkt og veid 6 isbjørner. Det var 4 bamser fra 2 til 20 år gamle og 2 binner på ca 6 og 9 år. Den eldste bamsen hadde vært merket i Hornsund allerede i 2005. Nå har alle fått et nummer på rumpa, så da kjenner vi dem igjen hvis dukker på her på stasjonen eller vi ser dem ute i terrenget
.

 

Så dro de på tur nr
. 2 for å merke 3 isbjørn til, som de hadde sett nord på øya på første tur  – Foto: Ted

I følge Jon Aars og Magnus Andersen, som er begge isbjørnforskere, kommer de fleste isbjørnene på Hopen østfra, vandrende over isen. Det viser seg også at binner som skal føde ofte søker tilbake til der de er født. Men, med mindre is kan det se ut som dette mønsteret er i ferd med å endre seg.

 

 

Litt annerledes med en levende hund enn en bedøvet isbjørn eller tre på en gang – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

For oss ble dette en dag utenom det vanlige. En folksom dag, og det er ikke så ofte. Så dette satte vi veldig pris på.

De kom en liten tur innom ved 8-9 tiden om kvelden for å fylle opp og fly tilbake til Barentsøya – Foto: Ted

Kanskje han her fikk seg et nummer på rumpa i løpet av gårsdagen – Foto: Ted