10. februar – Soldagen, og lengre dager

Om ikke sola var der, så lagde den lys – Foto: Ted

Så kom dagen vi har sett fram til. Sola skulle dukke opp over horisonten for første gang siden 31. oktober. Men neida, været ville det ikke slik. Likevel fikk vi antydninger om at den lå der borte i horisonten.

 

 

 

Rømmegrøt med soløye – Foto: Ted

Uansett, dagen må jo feires likevel. Vår gode kokk, Erland, stilte med rømmegrøt og spekemat til lunsj og tradisjons tro med ….

 

 

 

 

 

En fornøyd kokk med nydelig sol-bolle – Foto: Ted

….. SOL-bolle til 3-kaffen. sånn skal det være. Vi hadde også planlagt både sol-stol, badeshorts, paraplydrink, stamp og bad i sjøen, men så ble det vær-omslag med stiv kuling og stormkast. Da nyter vi heller kokkens deilige Thai-mat og OL og lørdagskveld på skjermen.

 

 

 

Februar bringer også lysere og lengre dager, og det utnytter vi gjerne. Ragnar dro på overnattingstur til Sørhytta/Koefoedodden sist søndag med brødreparet Veronin og Smith, selv om det var litt rufsete vær. Da gikk det fortsatt å gå på landkallen forbi Krykjefjellet. Nå er også den borte. Dessverre ble det ingen bilder, de ble tatt på tidligere Hopen-opphold..

Utsikt mot nordenden av Hopen, klar for en bratt nedstigning – Foto: Ted

Torsdag til fredag dro Ted på tur til Bjørnebo/Nordhytta (1908), også sammen med brødreparet, og en ny opplevelse for han. En fantastisk tur i nydelig vær over to fjell og ned i Hermansenskaret.

 

 

 

 

Kvelds-stemning på Bjørnebo – Foto: Ted

Bjørnebo med Nordhytta (1908) i bakgrunn. samt Johan Hjort Fjellet – Foto: Ted

Fortsatt ingen isbjørn, men drømmeføre tilbake over fjellet.

 

 

 

 

 

Turen førte også til at han fikk sneket seg til å se sola dagen før dagen fra toppen av Johan Hjort Fjellet.

Sola fra Johan Hjort Fjellet den 9. februar – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Framtiden er lysere!

Årets første solstråler, og bedre skal det bli – Foto: Ted

Share

Nye perspektiver på stasjonen og «sukker-is»

Litt lysere dager, kuldegrader og lite vind gir nye perspektiver på stasjonen, flere opplevelser og en ny type is – «sukker-is»!

Isen som har lagt seg nesten en kilometer ut fra stasjonen er ingen vanlig is, men sammenpresset is-slush. Det har gjort at vi har en fin landkall og sammenpresset issørpe til skigåing langs stranden både nord og sør for stasjonen

Ragnar finner veien på landkallen under Fuglefjellet – Foto: Ted

Nordover var det ekstra flott langs fuglefjellet under Kollerfjellet.

 

 

 

 

 

 

Fuglefjellet og stasjonen sett fra nord – Foto: Ragnar

Vi kom oss forbi Knultodden (for de som er kjent), men ved neste strandpassering sa både hundene og isen stopp. Der var isen for myk og gynget for mye på bølgene.

 

 

 

 

En ivrig heiagjeng hadde vi også med oss. Smith og Veronin heier fram Ted – Foto: Ragnar

 

 

 

 

 

 

 

 

Stasjonen sett fra Egsetstranda – Foto: Ted

Sørover kunne man gå på en smal landkall langs Krykkjefjellet. Heldigvis var det fjære på tilbakeveien. Bortetter Egsetstranda og forbi Camp Skakk lå det hauger med drivtømmer, men lite snø og mye stein sleit godt på skiene.

 

 

 

Is-målingen i dag ble også en ny opplevelse. Rart å måle is-tykkelse når det ikke er «is». Det vil si at det ligger  meter tykk is-slush nesten en kilometer utover, men bare helt innerst har den blitt såpass sammenpakket at man kan gå på den.

Sammenklemt is-sørpe – Foto: Ted

 

 

 

Ragnar og Bjørn tar en velfortjent pause i «sukker-isen» – Foto: Ted

 

 

 

 

Lengre ut var det mer som å gå i sukker,Rart å sitte der ute i «sukker-isen» å kjenne bølgene bevege seg under oss. Uansett, is-måling ble det, alle fall på 50 og 100 m fra land.

 

 

 

Bjørn forsøker å gå, men synker nesten gjennom. Her var det nok lettere å krabbe – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Med denne «sukker-isen» er vi spent på hvordan det blir med ilandføring av forsyninger som er på vei. Kan vi trekke plastbåten vår med varer oppå isen eller må vi få i land varene på vest-siden?

Mens vi venter kan vi nyte en spektakulær nordlyshimmel – Foto: Bjørn

 

 

 

 

 

 

Share

Endelig så vi lyset

Endelig fikk vi se lyset – foto: Bjørn

Så dukket det endelig opp et skarpt lys i horisonten. Det er første gang siden vi kom i begynnelsen av desember. Etter å ha gått å stirret ut i mørke 24 timer i døgnet, gjør det godt å se lyset. Vel, vi har hatt noen «lysere dager», men ikke som denne.

 

 

Isen var både trygg og tykk, – Foto: Ted

Nå endrer situasjonen seg raskt her oppe. Har både hatt snø og tåke i dag, men nå kommer sønnavinden  og mildværet igjen. I går var vi ute å målte is-tykkelse, og det var ingen problemer med å gå 150 m utover på isen, bare litt gjennomslag nærmest land.

 

 

Nå mens jeg sitter på nattvakt er dessverre isen i ferd med å brytes opp igjen, og bølgene slår mot land. Denne vill-isen er lunefull, men den er i alle fall vill!

Flotte skiforhold. Her på vestsiden mot nord med havet til venstre. (Egentlig helt mørkt, men tatt på 30 sek) – Foto: Ted

Heldigvis ligger snøen godt (vill-snø – ikke noe kunstig greier her på øya). Det har blitt en del skiturer. Ikke så langt, men opp på fjellet på hver side av stasjonen og fram og tilbake mellom øst- og vest-siden for å sjekke isforholdene. I går lå isen fint utenfor stasjonen, mens ingen is var å se i vest.

 

 

 

Sånn er det, vær, vind og is skifter fort. Ser likevel ut til, på iskartet, at isen ligger godt på nordenden av øya.

– En ny flott , men trist morgen, da isen forsvant i løpet av natten – Foto: Bjørn

Isen er borte og bølgene slår mot stranden – Foto: Bjørn

Share