Så kom dagen vi har sett fram til. Sola skulle dukke opp over horisonten for første gang siden 31
. oktober. Men neida, været ville det ikke slik
. Likevel fikk vi antydninger om at den lå der borte i horisonten.
Uansett, dagen må jo feires likevel. Vår gode kokk, Erland, stilte med rømmegrøt og spekemat til lunsj og tradisjons tro med ….
….. SOL-bolle til 3-kaffen
. sånn skal det være. Vi hadde også planlagt både sol-stol, badeshorts, paraplydrink, stamp og bad i sjøen, men så ble det vær-omslag med stiv kuling og stormkast. Da nyter vi heller kokkens deilige Thai-mat og OL og lørdagskveld på skjermen.
Februar bringer også lysere og lengre dager, og det utnytter vi gjerne. Ragnar dro på overnattingstur til Sørhytta/Koefoedodden sist søndag med brødreparet Veronin og Smith, selv om det var litt rufsete vær. Da gikk det fortsatt å gå på landkallen forbi Krykjefjellet
. Nå er også den borte. Dessverre ble det ingen bilder, de ble tatt på tidligere Hopen-opphold.
.
Torsdag til fredag dro Ted på tur til Bjørnebo/Nordhytta (1908), også sammen med brødreparet, og en ny opplevelse for han. En fantastisk tur i nydelig vær over to fjell og ned i Hermansenskaret.
Fortsatt ingen isbjørn, men drømmeføre tilbake over fjellet.
Turen førte også til at han fikk sneket seg til å se sola dagen før dagen fra toppen av Johan Hjort Fjellet.
Framtiden er lysere!