Så kom dagen vi har sett fram til. Sola skulle dukke opp over horisonten for første gang siden 31
. oktober. Men neida, været ville det ikke slik
. Likevel fikk vi antydninger om at den lå der borte i horisonten.

 

 

 

Uansett, dagen må jo feires likevel. Vår gode kokk, Erland, stilte med rømmegrøt og spekemat til lunsj og tradisjons tro med ….

 

 

 

 

 

….. SOL-bolle til 3-kaffen
. sånn skal det være. Vi hadde også planlagt både sol-stol, badeshorts, paraplydrink, stamp og bad i sjøen, men så ble det vær-omslag med stiv kuling og stormkast. Da nyter vi heller kokkens deilige Thai-mat og OL og lørdagskveld på skjermen.

 

 

 

Februar bringer også lysere og lengre dager, og det utnytter vi gjerne. Ragnar dro på overnattingstur til Sørhytta/Koefoedodden sist søndag med brødreparet Veronin og Smith, selv om det var litt rufsete vær. Da gikk det fortsatt å gå på landkallen forbi Krykjefjellet
. Nå er også den borte. Dessverre ble det ingen bilder, de ble tatt på tidligere Hopen-opphold.
.

Torsdag til fredag dro Ted på tur til Bjørnebo/Nordhytta (1908), også sammen med brødreparet, og en ny opplevelse for han. En fantastisk tur i nydelig vær over to fjell og ned i Hermansenskaret.

 

 

 

 

Fortsatt ingen isbjørn, men drømmeføre tilbake over fjellet.

 

 

 

 

 

Turen førte også til at han fikk sneket seg til å se sola dagen før dagen fra toppen av Johan Hjort Fjellet.

 

 

 

 

 

 

Framtiden er lysere!