I det siste har vi innimellom vore heldige og oppleve dei atmofæriske, optiske fenomena, halo og bisoler. Det er for so vidt eit vanleg fenomen men vanlegare i kaldare stok som f.eks arktiske strok. Den observange lesaren har nok fått med seg at Hopen er ein arktisk værstasjon og då kan slike flotte observasjonar gjerast her og. Halo og bisoler er enkelt forklart ein slags regnboge, berre at det består av iskrystallar. Etter ei for so vidt fin mørketid, er det jo kjekt med slike openbaringar som skuldast sollys.

Her på Hopen har vei eit dyr som både har mykje større tenner og er både større og tyngre enn isbjørnen. Det er selvfølgeleg kvalross vi snakkar om, den må finne seg i og komme på andreplass av eksotiske dyr her på øya. Like fullt eit imponerande dyr og eit fint skue. Det er noko eige med og sitje og sjå på desse store og fredelege skapningane. Vi har hatt ein del av dei innom men ikkje heilt nærme stasjonen endå, dei ligg på denne tid litt ute på isen nærme råker og slikt. Vi ser dei oftare i kikkert enn med det blotte auge.

Kvalrossen var om lag utrydda på Svalbard for ca 50 år sidan og blei då heldigvis freda, dei formeirar seg i sakte tempo og no er bestanden aukande. Dette gjere at kvalrossen blir eit meir og meir vanleg dyr og sjå både på Svalbard og andre stader i arktiske strok. Dermed og eit meir vanleg dyr her på Hopen og ikkje uvanleg ligg den i fjæra rett ved stasjonen. Vi har observasjonar av kvalross forskjellige stader rundt på øya men dessverre på litt avstand so dei beste og klåraste bileta kan vi no ikkje skryte på oss endå.

Bjørneland

Det har vært mye Isbjørnen rundt øya og på Stasjonsområde. Hopen er en spesiell plass og vi som jobber her synes det er flott å få ta del i dette fantastiske skue. Fra første Isbjørn ble registrert 12. februar har det blitt mange besøk. På fem døgn er det registrert 15 isbjørn på stasjonen pluss 22 i terrenget/ isen. En morgen da en av oss satt i karnappen og drakk kaffe dukket det plutselig opp en hannbjørn foran vindu og stirret vedrørende inn i øynene. Det kan bekreftes at øynene til en Isbjørnen er helt dødt eller svart. Etter noen intense sekunders forsvant Bjørnen ut av stasjonen uten dramatikk.  I dag fikk vi besøk av ei Binne med to unger. Isforholdene varierer fra dag til dag og det blir spennende å se om isen blir værende etter en litt varmere periode.    

Isen fra nord dekker nå mye av område rundt Hopen. Så det var ikke overraskende at det dukket opp en Isbjørn på stasjonen. Isbjørnen kom fra Bjørnsletta og var på vei mot inngangspartiet. Det ble brukt signalpenn og bamsen trakk seg raskt ut av stasjonsområdet

Tidligere på dagen ble det utført en befaring på isen utenfor stasjonen. Akkurat nå er det mye skruis som presses fra øst. Etter hvert blir det is målinger, hvis forholdene tillater det.     

Da har endelig sola kommet tilbake til Hopen. Dagen blei feiret med solbolle fylt med bringebærsyltetøy(berlinerbolle) som er en Tromsø tradisjon på soldagen. Vi hadde også kakao til å varme 4 litt små kjølige kropper i gode 15 minusgrader.