Vi arbeider å står i fra morgen til kveld og dagen flyver avgårde.

Her kommer en liten oppgradering fra de siste dagene her oppe hos oss.

Mye interessant historie har vi på Hopen . Her er blant annet fra en artikkel i Aftenposten i 2019, artikkel er helt nederst på denne bloggen.

Vi har vært i kontakt med Tore Klausen som har skrevet denne artikkel og referer til han at vi kan dele denne artikkel på vår blogg. Vi har også fått sendt opp hele rapporten de har skrevet om forsking de har gjort her på Hopen og det er mye interessant lesing

. Hele denne rapporten er skrevet ut og ligger her på stasjonene for lesing for de som er Interesert i dette.

Lite referat fra letegeolog Tore Klausen:

Vi Har undersøkt desse avsetningene på Hopen fleire ganger, sammen med Edgeøya og østre Spitsbergen. Systemet dekker alle øyene i Svalbard-øygruppa og vi ser ingen ende på deltaet her . Dette er utstrekkelsen i nordlige deler av Barentshavet, i sør ser vi heilt like avsetninger i brønner som er datert til å være samtidige med Hopen og resten av Svalbard. Det er dermed ganske ekstremt å tenke seg at ein kunne gått på ei frodig delta slette frå Longyearbyen til Murmansk for 230 millionar år sidan!

Vi kan også se rester av denne elva eller snarere elvesystemet flere steder på øya. Det er også ein ganske stilig avsetning av ei mindre elvegrein i fjellsida rett ved stasjonen på Hopen.

Tusen takk til Lete geolog Tore Klausen at vi fikk dele og referer til deres flotte videnskaplige rapport fra Hopen.

https://www.aftenposten.no/viten/i/kJv9nj/har-funnet-historiens-stoerste-deltaslette-i-barentshavet

Lite visste man om hva man kunne forvente seg av matservering når man entret Hopen for første gang. Men en tilsynelatende blid kokk i noenlunde godt hold lovet jo godt. Og sannelig skal jeg si at han innfridde!

Hver eneste dag så får vi gourmétopplevelser som tatt ut av en annen verden! Det blir servert varme lunsjer og middager med retter som jeg aldri har verken hørt om eller sett før! Franske navn som går inn det ene øret og ut det andre mens de nydeligste retter suser inn i munnen. Det er forretter, hovedretter og desserter så delikat servert som på den fineste restaurant, med eneste forskjell at her blir man faktisk mett og vel så det….! Det er steiker, koteletter, lammekjøtt, reinsdyrkjøtt og  biffer så møre at man kunne spist de med sugerør! Det er fisk innsurret i bacon med de nydeligste sauser til! Kokken har til og med egne planker med seg slik at han får servert plankebiff på rett vis, og det sier litt om hans engasjement! Og etter å ha vært her i snart seks uker så har vi enda ikke sett to like måltider…! Helt utrolig! Og når man virkelig tror at man har sett alt så kan man likevel få sjokk når man ser hva som kan stå klart på middagsbordet. Trodde ikke mine egne øyne da det dukket opp en svær filet omsvøpet av en smørdeig, noe han kalte for Wellington Biff…! Det var da jeg trodde at jeg måtte ha dødd på ett tidspunkt og kommet til en himmel! Muligens er «himmel» en feilstaving som skulle vært «Hopen»…! På sikt så må vi nok investere i personløftere som løfter oss ut fra middagsbordet og som automatisk setter oss i godstolene på stua…!

Kokken Fredrik Lund er virkelig rett mann på rett plass! Ikke bare lager han himmelsk mat og kaker som tatt rett ut av et konditori, (som vi spiser hver dag til 3-kaffen), men han er også kjempeflink med hundene. Han er lidenskapelig opptatt av hunder og deres ve og vel

. Hver gang Fredrik viser seg ute så er det et svare spetakkel blant bikkjene som da vet at de får både mat og stell. Her er det ikke snakk om å ta ei pustepause rett etter middagen nei, det er rett ut til bikkjene i all slags vær. De gamle, halvblinde, stivbeinte bikkjene har nok sjelden opplevd maken til service! Man ser faktisk ett glimt av ungdommelig gnist i deres iver over å se kokken komme ruslende med sine bøtter og godbiter, og ofte får de en runde med børsten også….! Turer blir det også flust med på dem når de, han og Haftor tramper rundt  på sine turer og skremmer uforvarende isbjønn, hvalrosser og det meste av alt annet levende liv på Hopen til sjøss….! 😀

I dag 9. juli fyller han også år, så gratulerer med dagen!
Hilsen resten av besetningen:
Tom, Haftor og Svenn!

Dagene på Hopen er fylt med masse humor å mye å ta seg tid til å holde på med. Vi holder på med prosjekt å flytte badstuen opp til Hopen badeland.og der skal den gjennom gå total renovering av oss.

Arbeide går fint fremover her kommer noen bilder fra de siste par dagene med arbeid.

• 

Da har vi hatt sommerens første bjørn observasjon. Fredrik og Haftor og Krækling og Gisle.

Var på lørdags trim tur til Johshytta for å fortsette å ordne og reparer skader etter vinterens bjørn møte på Johshytta.

Fredrik og Haftor og Krækling og Gisle bestemte for å ta seg en gå tur nordover på Bjørnestranda mot fuglefjell for å ta fine natur bilder.

Da de kom over en snø topp så ble de alle veldig overrasket av en relativ stor Bamse som lå å sov og slappet av og da var avstanden frem til Isbjørnen ca 6 meter. Da trakk vi oss rolig tilbake mens isbjørnen våknet av sin gode drøm og så 2 trønder og 2 hunder Fremom seg . Da løftet han seg opp på baklabbene og snøftet og gryntet og fulgte litt etter oss før han snudde og gikk ned til havet og la på svøm. Vi rakk og ta bilder av bamsen når han hadde lagt ut på svøm.

Haftor og Fredrik er enig om at dette var en flott opplevelse og få naturen så tett innpå seg og at det vi på Hopen får oppleve er noe som andre ikke får. Så at dette er verdens flotteste og beste arbeidsplass det er vi enig om.