Her en dag kom det ei due i noe vinglete innflyging og landet like bortafor stasjonsbygningen
. Tyson, som var nærmest av hundene, var sitt ansvar bevisst og varslet om hendelsen, men mente samtidig bestemt at det var hans bytte. Dua var i dårlig forfatning og vi tok henne inn i varmen på snekkerverkstedet for undersøkelse og rehabilitering
. Ordna med vann og en treretters, men den ville ikke ta til seg noe som helst. Helsetilstanden til dua og stemningen på stasjonen var til å ta og føle på. Trond laga reir til henne, døpte henne for Hjørdis og sørget for henne på beste måte til seine kvelden. Imidlertid tippa dua i løpet av natta til stor (nja, ikke SÅ stor) forskrekkelse/-bauselse/-bannelse fra de andre besetningsmedlemmene. Trond måtte gjøre et raskt skifte fra å være omsorgsperson til å isteden tre inn som begravelsesagent, en rolle han kledde perfekt iført den svarte begravelseshua si og den svarte fleece-jakken. Det virket så gjennomført og ekte at vi andre holdt oss langt unna mens jordpåkastelsen pågikk

. Dua fikk sitt endelige hvilested i 3-tida på ettermiddagen en plass der marka enda ikke var frosset til. Som en naturlig følge av dette gikk den faste 3-kaffen ut og vi etablerte kirkekaffe isteden. Havet gir og tar …