22 | oktober | 2014 | Hopen meteorologiske stasjon

Her på Hopen henter vi vann om sommeren fra en liten bekk på oversida av stasjonen. Når høsten kommer og bekken fryser til starter vi dagen med å bannes. Vi bannes på at frosten kom og det lettvinte tilsiget til vannreservoaret vårt ble borte
. Vi bannes på kaldværet som kom og som vi nettopp selv har meldt og vi bannes på alt mulig anna. Inntil at vi innser at her må vi bli mye mere kreative og legge oss i selene dersom vi skal få vann til å drikke, dusje, lage mat, dusje på nytt, pusse tenner og gebiss, skylle ned i toalettet, vaske klærne, og ja, du skjønner sikkert..

Vi har noen kubikkmeter vann til rådighet på en lagringstank, så vi berges ei tid framover etter at bekken blir borte. Vannsystemet vårt er imidlertid avhengig av at vi tilfører vann i en eller annen form og i vinterhalvåret blir det å smelte sne. Vi har et sinnrikt system (nåja, ikke SÅ sinnrikt) der vi måker sne i et tinekar som er tilført litt restvarme fra kjølesystemet til dieselaggregatene og slik at sneen smelter og blir til kjærkomment vann. Så pumpes dette inn på nevnte tank og lagres for videre forbruk derfra.

Dette gjøres som en rutine gjennom hele vinteren og fungerer faktisk veldig bra. Før vannet kommer inn til stasjonsbygningen, sende det gjennom et UV-filter slik at eventuelle bakterier forsvinner og vannet er rent.

Vi er nå inne i en overgangsperiode mellom høst (frossen bekk) og vinter (sne på bakken) og der vi har en liten sparekampanje på vann gående. Vi vasker klær kun når det er nødvendig. Vi kjører oppvaskmaskinen kun når denne er full og vi har fokus på å bruke så lite vann som mulig gjennom dagen. Vi pusser tennene kun på onsdager..neida, selvfølgelig ikke, men det er faktisk mye unødvendig vannforbruk gjennom vaner som er selvfølgelige nede på fastlandet.

Så nå, da vi faktisk har fått noen gram sne på bakken, så samler vi denne og måker den inn i tinekaret med traktoren
. Vi bannes ikke lengre og synes vi har ei grei vannforsyning tross alt. Det er alltid noen som har det verre, for å si det sånn..

Bilder følger..

Vi fyller traktorskufla med hvit og rein vare

Egil tipper sneen inn i tinekaret

og så var tinekaret fullt av rein sne til tining.. bare lykken..

Før vinteren setter inn må lysene i radiomastene sjekkes og defekte lyspærer byttes ut

medical and psychosocial history, physical examination anddiscussion with their doctors about these topics. And 40% buy viagra.

. Eller vi må opp for å utføre enkle reparasjoner. Topplys i radiomastene er viktige for pilotene på helikoptrene som kommer innom i mørke, slik at de til en hver tid vet hvor mastene står i forhold til landingsplassen og kan navigere deretter.

I høst ble Geir Inge og Oddmund tatt ut til å klatre i hver sin mast
. Dette skjedde etter lange og harde tautrekkinger mellom alle i besetninga der Oddmund til slutt måtte benytte sin vetorett. Oddmund skulle bytte pærer og Geir Inge skulle reparere ett av mastelysene.

Mastene er 36m høye og vi klatrer opp på utsida
. Vi benytter moderne fallsikringsutstyr slik at vi ikke er i noen fare

Data from clinical trials on the incidence of all causality adverse events for subjects on sildenafil and concomitant erythromycin showed no difference to placebo treatment. viagra kaufen preis ACTION.

Toxicokinetic data for both sildenafil and for the main metabolite (UK-103,320) indicate a large margin between plasma exposure to drug-related components in man and that associated with toxicity in rat and dog. viagra generic bone mass and an increase in visceral fat)..

such as relationship distress, sexual performance concerns,Secondary sexual characteristics cialis prescription.

. Ikke egentlig, selv om det kan føles litt kjipt når masta svaier på det hardeste. Dersom vi mister grep eller fotfeste ramler vi kun en halv meter før vi blir hengende som tørrfisk i vinden.. Neida, vi har full kontroll på sikkerhet og gjør alt etter boka. Det er viktig for oss! Oddmund mente likevel at det kunne være klipemerker etter hendene hans i stålbjelken øverst i mast, når han syntes at det blei lite å holde fast i.. Geir Inge, ungdommen, klatret som ei fjellgeit oppover og vi hadde nesten problemer å få tatt bilde av han, selv med moderne fotoutstyr.

Begge var fornøyde med dagens arbeid og rakk akkurat inn til 3-kaffen, der kokken Trond serverte fersk gulrotkake
. Egil var også fornøyd da han slapp klatringa og isteden kunne konsentrere seg om å pusse og stelle (og bannes litt) på traktoren, som han elsker over alt.

Viser nedenfor et lite utvalg av klatrebildene som ble tatt. Et utvalg av sikkert 600 bilder..