Etter et par dager med grått vær, våknet vi til påskaften med skinnende sol på knallblå himmel. Det kom så vidt noen få skystriper utover dagen uten at det ødela stemningen og med så og si vindstille på toppene og 13 minusgrader ble det en flott påskeutfart. Haftor startet først sammen med Tyson og Bølge. De dro tidlig på morgenen og kom seg opp på Iversenfjellet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bjørn Ove strøk på dør rett etter at finalen i Påskelabyrinten på NRKP1 var ferdig og vinneren kåret der. Turen gikk med ski opp den bratte nordsia av Werenskioldfjellet. Før var skarpt med isete skare det meste av siden. Ikke enkelt men han måtte ta en «Northug» da han nådde toppen; kaste seg ned på bakken og lå der noen minutter for å få igjen pust og krefter. Oppå toppen av Werenskioldfjellet på 318 meter over havet åpenbarte seg en påskeidyll som få kan matche i dette landet. Milevis med is, isflak og åpne råker på vestsida, tettere is på østsida, snødekte fjelltopper og vidder både nordover og sørover i den skinnende sola.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når en er på disse kanter og står alene på toppen av Werenskioldfjellet og skuer utover alt det hvite, ingen lyd å høre av motordur, snøscootere, folk på tur eller annen lydforurensning, med sola høyt på himmelen og med nærmeste sivilisasjon 30 mil unna, skulle en tro at en føler seg liten. Men det er det omvendte en føler seg, en lever, en føler seg privilegert over å få oppleve denne idyllen på jord av så og si uberørt natur. Turen gikk videre ned sørover fra Werenskioldfjellet med vekslende isete skare og fokksnø, ned til Heniesalen og over østfoten av Kvasstoppen og ned i Bekkeskaret. Der var det silkeføre og en fin liten skavel ble en flott sitteplass for å spise appelsinen og vente på Haftor som var på vei ned fra Iversenfjellet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så var det å nyte nedfarten gjennom Bekkeskaret ned til stranda i glitrende silkeføre. Fantastisk å fyke nedi den dype ravinen med bratte kanter på begge sider. Heldigvis var det ingen isbjørn som hadde lagt sin elsk på ei fonn nedi dalen denne dagen. Ofte kan en finne liggegroper etter isbjørn der nede ved stranda. Vi har ikke sett isbjørn her på lenge nå og ingen spor hadde vi sett, så vi følte oss rimelig trygge på at det ikke var noen isbjørn der.

 

 

 

 

 

 

 

Nede på stranda svingte vi til venstre og gikk nordover på landkalven, over Gibraltar, inne på Egsetstranda og under Krykjefjellet før vi nådde stasjonen. Ved enden av Bekkeskaret kontaktet vi stasjonen og ba dem om å sette lammelåret som vi skulle ha til middag, inn i ovnen. Steika ble perfekt og sammen med fløtegratinerte poteter, gode grønnsaker og rosmarinssaus og med karamellpudding til dessert, ble den en hyggelig stund rundt påskeaftens middagsbord.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så ble det en hyggelig stund foran TV’n og mimre over gamle Melodi Grand Prix-slagere mens vi kost oss med hjemmelaget påskemarsipan. Vi bestilte påskemarsipan da vi skulle få forsyninger i begynnelsen av mars, men leverandøren vår kunne ikke skaffe slikt til oss. Da var det bare å gå i gang med å skålde mandler, tørke dem ei uke, male dem og blande det med melis og eggehvite, før en kunne forme de til gule påskeegg, pølser og konjakkuler. Selvgjort er mye bedre enn industriframstilt marsipan!

 

 

 

 

 

 

 

 

Ved ni-tida om kvelden dukket månen opp over horisonten av isen. Den går lavt over horisonten her nå, så den er stor og rød. Det er virkelig vakkert når den av og til speiler seg i åpne, små råker i isen som om det var små bål ute på isen. Og mørket blir aldri helt mørkt lengre her på natta. Om 19 dager kommer midnattssola og det merkes at det blir lysere og lysere, også om natta. Vi gleder oss til at midnattssola kommer tilbake og planlegger pølsegrilling ved Johshytta på vestsida av øya den natta.