Dette har skjedd siden sist:
Bølge er blitt en veldig rolig hund. Trives utrolig godt inne i hundehuset sitt for tiden. Går man bort til ham, kommer han hvis man lokker ham ut, men går straks inn igjen når det ikke er mer trøst å få.
Det var vist ikke så kjekt å treffe på toblad bamse. Men Halloo! … Det heter jo Bjørnesletta!
Det var derfor ikke aktuelt å ta ham med i dag når tåka lettet, for å se om brødrene Teddy fremdeles var i nærheten
.
Under slike forhold får bjørner være bjørner og hytte være hytte.
Met’n tok med seg Krækling
. Krækling er en trivelig hund. Han har skjønt at han skal trekke i oppoverbakker, å gå med slakk line i nedeoverbakker. De andre bikkjene har begrensede kognitive evner i så måte.
Vi innser at vi nå både gleder og skuffer våre lesere. De som har et forhold til stasjonen, og kanskje har lagt ned et utall dugnadstimer på å sette Johshytta i stand, kan glede seg over at hytta var urørt av bamselabb.
De som følger oss for å sprite opp hverdagen sin med barske polarhistorier, må finne spenning et annet sted. Kan vi foreslå golf, fingermaling eller brodering?
Met’n gikk i alle fall innover Kollerfjellet helt til tåka meldte sin ankomst -igjen.
Spørsmål: Så han noen pelsdyr da? Svar: Nei.
Mens Bjørn vaset rundt oppi tåka og lette etter navnebrødrene sine, gikk livet sin vante gang nede på stasjonen. Der sto vasking av fuel-anlegget på programmet.
Bak i dimman skimtes tåkefyrsten,.. som han het for anledningen.
Sjefen mente at her skulle det arrangeres dans når sommerbåten kom. Kenneth mente at det bare ville føre galt av sted. Lokalet egnet seg bedre til å holde basar eller lysfest!
Imens sto kokken på kjøkkenet og pønsket ut nye gourmet retter.
Kokken kom litt ut av tellingen. Var det ett eller to kilo sukker jeg hadde i bolledeigen?…. tar ett kilo til jeg, for sikkerhets skyld!
Som enhver kokk med respekt for seg selv, gjør han så godt han kan, i forhold til å sabotere ethvert forsøk på å redde sommerkroppen. Vi lider med andre ord ingen nød.
– Vi koser oss videre her på øya.