Tekst og foto: BOF

For noen dager siden begynte store dønninger å grave seg innover isen. Samtidig steg temperaturen fra minus 20 til litt under null. Dette ble «dødsstøtet» til isen. Dønningene gravde seg nesten helt inntil land utfor stasjonen. Så kom det et vindskifte der vinden kom fra vest og da forsvant det meste utover.

Etter et par dager med mye skyer og vind, opprant den siste dagen i april med sol og omtrent vindstille. Nattevakta kunne melde om blikkstille hav utover fra stasjonen der store og små isklumper og flak flyter omkring.

Temperaturen steg så vidt over 0 og sola varmet godt for vinterfrossne sjeler. Noen på stasjonen benyttet anledningen til å komme seg ut på luftetur sammen med hundene. Opp på Werenskiold bars det og der var det god utsikt på alle sider bortsett fra i sør da tåka begynte å sige inn. På Koller var det også kommet tåke, men ellers kunne en se langt ut i havet i øst og fjellene på Edgeøya lyste opp i solskinnet. Isen er omtrent fraværende, bare litt ved land på Hopen og litt nordover på østsiden.

Mens noen kunne ta seg en tur på ski, og skiføret er fortsatt upklagelig godt, måtte andre klatre i master for å gjøre nødvendig vedlikeholdsarbeid.

Midt under trekaffen fløy en stær inn på stasjonen og satte seg i en av bardunene til masten som står på gårdsplassen. Jeg rakk å komme meg ut med kameraet men dessverre klarte ikke autofokuset å ta fokus på fuglen, men på bardunene….. Men det var ingen tvil om at det var en stær. Får bare håpe at en får sett den igjen og ikke minst tatt bilde av den.