I løpet av vinteren har isen kommet og godt flere ganger. Forleden dag var det bra fart på isen der den drev nordover

. Med rett vindretning, sørlig retning, minket presset på isen mot land og vi så med det blotte øyet at isen drev nordover. Med kamera og timelapse, der det ble tatt et bilde hvert 10. sekund over en og en halv time, speedet opp til 42 sekunder, vises isens drift i høy fart.

Det gikk en måned før vi fikk se ny isbjørn her på stasjonen. Den dukket opp på slutten av lunsjen vår, da brødrene Smith og Voronin begynte å gjø noe unormalt. De hadde sett isbjørnen, en ung en – kanskje 3 år, oppe på kanten av Antennesletta. Der gikk den nordover ganske så raskt og ned på båtstranda. Brødrene ble sluppet løs og etter en kort gledesrus over at de var fri, fikk de ferten på bjørnen og løp etter den. De jagde den opp i ei fjellhylle i fuglefjellet nord for stasjonen. Der ble den værende i over 3 timer før den forsiktig klarte å komme seg ned og løpe i fullgalopp utover i sjøen. Den hadde tydeligvis blitt bra skremt og kommer trolig ikke tilbake til stasjonen i sitt liv
.

Her har hundene stand på isbjørnen.

Søndag 14

. mai dukket det opp en ny sjeldenhet her på Hopen meteorologiske stasjon. En hann brushane i parringsdrakt dukket opp på foringsplassen foran stuevinduet. Den koste seg med brødsmuler sammen med snøspurvene som har tilhold her for tida
. Den ble skremt av oss som tok bilder av den bak vinduet og forsvant

. Siden har vi ikke sett den, men håper den finner seg en fru et eller annet sted her på Hopen eller Svalbard. Første gang det ble sett en brushane på Hopen var i 1972 og vi kan ikke finne noen andre observasjoner registrert senere enn nå i går.

I følge Georg Bangjord i LOFF (Longyearbyen Feltbiologiske Forening) er dette funn nr 6 på Svalbard og på de siste 35 åra er det bare gjort to funn av brushane på Svalbard. Første funn på Svalbard var i 1965.

Vi gleder oss over det sjeldne besøket og kan også nevne at både storjo, fjæreplytt og kortnebbgåsa er på plass. Våren er med andre ord kommet.

Hver besetning har til oppgave å lage et besetningsbilde og motivene varierer. Vi benyttet anledning, som andre har gjort før oss også, å posere på isen foran KV Svalbard da de var på besøk med etterlengtede forsyninger i begynnelsen av mars

.

Her er sesongens resultat
.

Ja, du leste rett
. I påska, nærmere bestemt den 13

. april, skjærtorsdag, dukket det opp en Bokfink sammen med en stor flokk snøspurv
. Antakelig har den fulgt med snøspurven fra fastlandet og opp hit

. Denne bokfinken er den nordligste observerte på Svalbard. Tidligere er det observert 4 bokfink på Bjørnøya tidligere, men det er første gang så langt nord en slik liten skapning har forvillet seg. Om dette blir en engangsforeteelse eller om det skjer oftere framover, blir spennende å se. Vi vet at stadig nye arter kommer nordover, pga. mildere klima, så det er vel ikke unaturlig at slike sjeldenheter dukker oppe framover.

En sjelden gjest så langt nord – Bokfink. En hann.

Uansett gleder vi oss med å se på Bokfinken som tripper på foringsplassen foran stuevinduene her på Hopen, sammen med snøspurven.

For øvrig noterte vi oss 78 snøspurv på foringsplassen her en dag. Det er vel en slags rekord det også
.

En enslig bokfink midt i flokken av snøspurv

Et av de kjære vårtegnene her oppe i isødet, er når snøspurven dukker opp. Vi har tradisjonen tro, en gjettekonkurransen, der en tipper når den kommer tilbake. Hans-Olaf gjettet 28. mars, Bjørn Ove den 1. april og Erik den 4. april, uten at noen spurv dukket opp. Men Trond tippet den 6. april og jaggu dukket det oppe en enslig snøspurv, en enslig hann
. Den tok en tur innom matkoppen til Krækling så dette var antakelig en spurv som har vært her tidligere år og er rutinert på hvor den kan finne mat
.

Foto: Trond Helland.

Vi har lagt merke til at våre kolleger på Bjørnøya har ikke sett noe til snøspurven ennå, så den hadde nok flydd over rundingsbøya denne gangen……