Et nytt år er begynt på Hopen.

Året startet med å få trimmet av en del mat vi har puttet i oss i jula og nyttårshelgen (ribbe, pinnekjøtt, kalkun og selvfølgelig julekaker og julegodteri). Turen gikk over til Johshytta med meg og Geir og våre 5 hunder Bølge, Krækling, Gisle, Smith og Voronin. Det er ca. 1 times gåtur frem og tilbake med en liten pust i bakke ved hytta.

Turen starter med 2 gode motbakker som får både blodpumpa og melkesyra godt i gang før det forsett på flat mark mellom 2 fjelltopper og så ned på andresiden mot Johshytta som ble bygget av Johannes Nygård i 1955/56 og er oppkalt etter han.

Det er fortsatt mørk store deler av døgnet, men det begynner å gå mot lysere tider.Selve lys brytningen så langt nord er noe helt spesielt, selv for en fra Tromsø. Det er noe helt spesielt med den tiden vi går inn i nå når lyset er på vei tilbake.10 februar er soldagen på hopen, så da er det ikkje så lenge igjen.

Ha en strålende dag og ta vare på hverandre i denne tiden.

Det har vært en fin måned for oss på stasjonen med innarbeiding av daglige rutiner. I desember har Hopen brann- og feiervesen kjørt en brannøvelse med testing av pumper og brannslanger. Vi benyttet også anledningen til også å fylle opp badestampen. Badestamp og badstue ble innviet og fungerte fint på Nyttårsaften. Det ble litt sprengfyring av badestampen og den viste over 50 varmegrader i vannet. Det ble helt på snø, slik at det ble mulig å ta seg ned i stampen. Kjell var førstemann og deretter resten av gjengen.

På nyttårsaften fikk vi laget en sang til besetningen på Bjørnøya. Sangen ble fremført kl. 23:30 og Bjørnøya gjorde det samme til oss. Fin tradisjon mellom to av Ishavsøyene. Hvem som sang best er uavklart.

Vi er nå midt i en mørketid nå. Natt føles som dag og dag føles som natt, men Hopen er et fint sted å være. Vi ønsker ett riktig Godt Nytt år til dere som følger med oss der ute.

Hopen skytterlag hadde også en skytterøvelse på banen litt utenfor stasjonen. Mauser, signalpistol og signalpenn ble testet. Stakkars Bølge satt ikke noe pris på dette. Disse lydene forbinder han med Isbjørn. Bølge liker absolutt ikke Isbjørn.   

Onsdag 30 desember, dagen før dagen og kalla lillenyttårsaftan, fann me ut at vi måtte lufte alle dei 5 firbeinte og alle dei 4, 2 beinte på stasjonen. Det har vore eit grått og trist vær men for eingongs skuld utan vind. Me har hatt kuling og storm i meir eller mindre 3 veker i strekk, og snøen har meir eller mindre blese av øya. Minusgradene og isen har vinden teke i same slengen. Akkurat no er det ikkje mykje som minnar om ishavsliv her oppe i mørkret, tåke, yr, regn og plussgrader. «Blått hav så langt man ser» so da heiter so fint i sangen. Vi kryssar fingar og tær for ein lang kald vinter framover.

For at me ikkje skulle bli slappfiskar før nyttår, måtte vi difor ut og trimme juleflesket. Då kryssa vi over på andre sida av øya for ein liten kvil, samt sjå at ting er i orden og at der ikkje har vore isbjørn og rota sidan sist. Så me traska ut i skoddheimen alle 9 og for ein flott tur det blei. Det er verkeleg noko i ordtaket «livet er best ute» , sjølv om vi såg berre eit par meter framfor nasen (og kalla snuten for over halvparten av dei som bur på stasjonen). Er det noko fint med stillheita og den friske lufta i den storslåtte naturen vår. Til tross for været er det ein stasleg flott stad me bur.

Alle var einige om at det hadde vore ein fin tur.

Feiring av Amundsen

For 109 år sidan 14 desember nådde Roald Amundsen sydpolpunktet. Dette er jo ein fin moglegheit til og heidre ein stor eventyrar, og ei fin  moglegheit til og gjere litt ekstra ut av kvardagen. At ein for 109 år sidan klarte og utføre ei slik bragd, med utstyret dei hadde for hand er rett og slett imponerande og ikkje mindre enn ei kjempebragd. For oss på Hopen blei det rett og slett feira med og heise flagget for å gjere stas på Roald Amundsen. Av og til må jo ein minnast store bragder!

(Bilde tilhører Velferden Hopen og kan ikke kopieres/brukes uten tillatelse).