Tida går raskt og påska startet april her oppe med mye grått vær. Etter hvert ble det fine soldager her også, med mulighet til å komme seg ut på fine skiturer. Så brøt isen opp på havet av store dønninger og den forsavnt samtidig som at det ble mildvær. Snøen som lå på Bjørnsletta og Bjørnstranda og rundt om på stasjonsområdet smeltet og det ble bart. En måtte følge snøkantene ved Husdalen og så ta av skiene og bære de over Bjørnsletta for så å bruke snøfonner opp lia til Trollkaillens vestside. Oppe på fjellet var det fortsatt fine forhold.

Da har de fått fikset problemene med å få sendt ut signalene fra webkameraet herfra og andre kameraer som Meteorologisk institutt drifter. Beklager at det tok litt tid.

At vi lever tett innpå naturen er ikke noen nyhet her fra ishavsøya Hopen. Vi har tidligere fortalt om møter med isbjørn, polarrev, hvalross og et uttall fugler og noen hvaler. I dag, på første påskedag, satt vi i karnappet og så utover isen som var blirr knust av bølgene i løpet av det siste døgnet. Nå var det rolig. Plutselig dukket det opp et hode i isen, rett utenfor stasjonen, ca. 20-30 meter. Vi trodde det kanskje var en sel som ville opp på isen, men etter en kort stund, så vi at det var en hvalross. Den fikk til å legge seg halvveis opp på et isflak, men pga. tyngden, seg den sakte ned i sjøen igjen. Den prøvde igjen og igjen, men opplevde at isflakene ga etter. Den brukte de lange tenna til å dra seg opp. Den flyttet seg noen timeter lengre sør for å se om isen var bedre der. Den kom da litt enda nærmere stasjonsbygningen og vi håpet den ville finne såpass tykk is at den ble liggende. Men dessverre, isen ga etter her også og den forlyttet seg noen meter nordover, men med samme resultat. Etter hvert ga den opp og svømte utover. Vi så den ute på grunna ved innløpet til renna som går inn til båtstranda. Så forsvant den. Et morsomt treff her i nord. Og vi døpte den straks Jesus, etter som den steg opp av havet 1. påskedag.

Så dukket 5 snøspurv opp på brinken, der de lette etter mat.

I dag klarte sola å runde Werenskioldfjellet uten å ta nedpå kanten, her vi ser den fra stasjonen. Den har klart å klatre høyt på himmelen siden soldagen 10. februar.

Tekts og foto: Bjørn Ove Finseth

På yr.no finnes det et webkamera som er plassert her på Hopen. Dessverre gikk serveren som legger ut bildene fra kameraet ned rett før påske og de jobbet iherdig med å få det opp å gå igjen. Dessverre pr i dag så er det ikke oppe ennå og vil antakelig ikke bli før over påske nå. Situasjonen ute nå der webkameraet viser, er at bølgene spiser seg innover isen og iskanten kommer nærmere og nærmere. Det er snø i lufta og litt vind.

I natt forsvant isen på stasjonssiden av øya og dagvakta fikk en oppringing på morgenkvisten. En seilbåt ville benytte seg av sjansen å ta turen innom da de så på satelittbilder at isen var på vikende front. De ville prøve å se om de klarte å komme seg til Hopen før de skulle seile videre til Longyearbyen for å ha båten der i sommer. Dette er en ting de gjør hvert år, seiler båten fra fastlandet til Longyearbyen og bruker den der gjennom sommeren og seiler den ned til fastlandet igjen på høsten.

Så i nitida dukket de oppe her og fikk kommet ganske så langt inn mot stranda. Seilbåten, Ghost Spirit, hadde tre menn ombord, og de kom på land og vi hadde en lang og hyggelig prat.

Etter en times tid så vi at isen begynte å trekke seg innover mot land igjen, så de måtte dra slik at de ikke ble fast i isen ved stasjonen. Et hyggelig besøk og litt avveksling i hverdagen her på Hopen var det.

Tekst og foto: Bjørn Ove Finseth

Som du har forstått, så var dette vårt forsøk på aprilspøk. Vi fikk ikke besøk av seilbåten «Ghost spirit» eller Spøkelsessjelen på norsk. Isen lå fortsatt denne dagen også, noe som kunne sjekkes på webkameraet til stasjonen. Bjørn Ove