Etter langsommelig lang tid med tåke og uggent vær, ble det plutselig sommer med sol og blått hav. Sånt må selvfølgelig foreviges..

KV Barenteshav kom innom med forsyninger av forskjellig valør. Med god hjelp fra mannskapet, gikk laste og losse jobben knirkefritt. I tillegg lå hvalfangeren Kato rett utenfor og ventet på bedre vær. Mannskap fra begge båtene kom innom for de vanlige gjøremålene. Mao så ble det folksomt på Hopen. Men trivelige folk er som alltid velkommen tilbake.

I august 1978 krasjet et Sovjetisk fly inn i Werenskioldfjellet. Det var kun snakk om veldig få meter om å gjøre, at flyet skulle gå klar av fjellet.
Så når det ble en godværsdag, var det et spennende mål for en tur. (Været gikk som vanlig over til tåke…..)
På fjellet over havaristedet, lå det massevis av små biter fra flyet, noe som vitner om et voldsomt sammenstøt.

Over tid har mye vær, uvær og nedbør gjort sitt til at badestampen sakte men sikkert kom nærmere havet…altså at bakken forsvinner i havet.
Med hjelp av traktoren og «alle mann til pumpene» fikk vi flyttet stampen, og annet som følger med utekos, til en ny fin plass.

Det ble ikke så værst med litt grusing og steinsetting. Ankomst til havet, og ferskvann til stampen, er straks enklere. Benkene ble testet og funnet i orden.

På morgenen fikk vi besøk fra Longyearbyen. To trivelige herrer var på seiltur med seilbåten Borea. Etter ankring kom de på land til kaffe, litt mat, handel og den tradisjonelle innmeldingen i nakenbadeklubben.
God tur videre, og velkommen tilbake.

Litt vedlikehold av det lokale vegnettet, er til tider på sin plass. Denne gangen var det broen over Hopen radio river som måtte utbedres litt.
Resultatet ble som ny, bare bedre…