Bordspillturnering

Det har vært avholdt bordspillturnering på Hopen. Som vanlig med høylytte diskusjoner rundt regler som ikke har blitt redegjort på forehånd. Konkurranseinstinktet tennes hos samtlige når det avholdes Hopen-mesterskap i alskens. Noe gjevere en å bli Hopen-mester kan vell knapt tenkes.

Første gren var biljard på skeivt bord, til fortvilelse hos noen
Curlingrunder
Kurrong
Avluttet med noen melkesyrerunder med airhockey.

Det ble delt seier mellom kokken og Metfullmektigen under denne svært høytidelige bordspillturneringen.

Share

Hopen transportservice AS

Isen har lagt seg høvelig stabil på østsiden av øya noen dager nå. En perfekt anledning til å få testet hundene og samtidig få transportert litt forskjellig til hyttene. De to siste dagene har det blitt pulktur med ved og annet krimskrams til Bjørnebo/Nordhytta, og i dag sledetur til Sørhytta med en ny vedovn pluss litt annet småsnacks!

2 pulker med i alt 4 sekker ved pluss en del annet småtterier glir avgårde mot Bjørnebo

Hundene blir ikke topptrente trekkhunder av opphold på Hopen, så vi har vært veldig spente på hvordan de taklet litt slit med pulk og slede. Det var gledelig da å oppdage at de kanskje ikke har glemt alt fra sine yngre dager som tenkte trekkhunder..

Til tider fine isforhold på sjøen nå om dagen
Fagarbeider hjelper Bølge med pulken sin over strekker med et sugende fuktig topplag på isen tross rundt -20°C
Vakkert å komme til Bjørnebo med utsikt til Småhumpen og Blåfjell i sol

Det var med en viss spenning vi la ivei mot Sørhytta i dag på slede på isen med vedovn og annet småtteri som tilsammen rundt regnet veide 100kg. Ingen bekymring for isen fra vår side, men heller på hunder som ikke drar slede til daglig og generelt har veldig respekt for isen og alt som ikke er på land. Det viste seg å bli en stor opplevelse.

Ikke alltid flat is selv på den «beste» ruta
Her passerer vi Bekkedalen, en vanlig ferdselsvei for både stasjonsbesetningen og andre firbeinte sørover fra stasjonen.
Kokken med fra stasjonen. Han tok turen innom Rudihytta og hilste gratulerer med dagen på Henri Rudi sin fødselsdag.
Flott med slede på Sørhytta
Hopen transportservice ved et tidligere tilfelle i forbindelse med transport av grill til Vesthytta/Johshytta
Share

Krækling

Vi har som kjent 5 flotte hunder her på stasjonen. Alle som har kjennskap til hundelivet vet at disse skapningene har sin personlighet og bidrar på sin måte sosialt og til tider underholdning. Indreklimaet hos hundene på tunet er et av de vanligste samtaleemnene hos besetningen her ved stasjonen. Det er MYE selskap i en liten gjeng hunder.

Krækling på en av de stedene han trives absolutt best. Johshytta på vestsida av øya.

Krækling er hundegårdens eldste som fyller 12 år i løpet av sommeren. Han holder seg frisk og rask men har i vinter vært misunnelig på Bølge, stasjonens bajas og sheriff som Krækling mener har hatt en betydelig bedre kåk. Dette har han vist ved å okkupere Bølge sitt hus til eierens fortvilelse. Det har til tider vært litt spent stemning.

KRIPOS avd Hopen undersøker åstedet etter at en hvit bjørn har vært på taket av Johshytta.

Men nå har det det skjedd ting i hundegården. Hopen hjelpemiddelsentral har kommet gamle Krækling til unnsetning med påbygg av kåken sin, utvidelse av inngangsdør, forbedret isolasjon innvendig, gardin mellom vindfang og stua samt rikelig med spon som gulvteppe. Huseieren er fornøyd! Nå har Krækling blitt mye mer hjemmekjær og det kjeder sheriffen Bølge som mer eller mindre har mistet en å kjefte på. Nå går det utover svaksynte Gisle i stedet…

Fagarbeider og hovedentreprenør Jørn Inge fikk anbudet om å bygge på huset til Krækling. Huseieren er fornøyd og har blitt mer hjemmekjær.

Favoritt-feriestedet til Krækling under brisken på Johshytta. Han mener selv at han fortjener å bli en sofahund nå som han har kommet opp i åra og ser helst å slippe det kalde ishavslivet.
Share

Kokken fyller år

Vi benytter alle anledninger til å kunne feire litt med brytninger i hverdagen. Store som små anledninger. Denne gangen var det en stor anledning da Mats, kokken fylte år.


Det første kokken møtte ut fra soverommet på morgenen var en vegg av tomme pappesker som han måtte brøyte seg igjennom før nye utfordringer sto klare.

Til trekaffen serverte fagarbeider, Jørn Inge sjokoladekake som ble bakt i smug. Kokken ante vell ugler i mosen.
Kokken og fagarbeider avbildet under et heftig slag Couronne med Hopen-regler
Share

Lysere tider = Utforskning

Sola står høyere på himmelen for hver dag og gir merkbart mer dagslys. Allerede 23. April ønskes midnattsola velkommen til Hopen. Mer dagslys gjør turlivet mer hyggelig og det gir rom for å utforske øya.

Fra Werenskioldfjellet med utsikt nordover mot Kollerfjellet og Bjørnstranda.

Bjørnen har etterhvert blitt et nokså vanlig syn, dog er ethvert møte spesielt.
To måneder uten plussgrader men fortsatt bare middels godt skiføre. Snøen får ikke anledning til å legge seg før den blir transportert vekk av vinden
Alle kjenner noen som skryter av det vakre vinterlyset i nord. Intet unntak på Hopen. Fra Bjørnsletta med utsikt til Johshytta og Werenskiold
Fuglefjellet like sør for stasjonen er utrolig nok befolket gjennom hele vinteren.
Det kan være utfordrende å ta seg fram langs land mange steder på øya på grunn av bratte fjellsider, men landkallen (sjøvann som fryser på land) lager i mange tilfeller farbar lei.
Skal ikke prøve å beskrive hvilken fugleart vi ser på bilde i frykt for å tabbe meg ut, men hyggelig med litt fugleliv i allefall.
Øya nordover sett fra Koefoedodden helt sør på øya. Ruinene etter legendariske Rudihytta i forgrunnen.
Helt ut til Hopens sydligste punkt, Kapp Thor er det vanskelig å komme seg uten gode isforhold.
Jeg er ingen geolog, men at øya er bygd opp av løsmasser er det ingen tvil om. Det finnes mange bekkedaler gravd ut av vann, snø og is som enkelte steder blir naturlige tilkomstveier. Men også for bjørnen som setter sine spor i disse trange dalene. Her i Malmskaret sør på øya.
Restene etter noe som kanskje en gang har vært noen annet enn en haug med gammelt treverk på toppen av øyas høyeste punkt, Iversenfjellet med sine 371 moh.
Flott klippeformasjon og utsiktspunkt ved Kapp Thor helt på sydspissen. Hopens svar på Preikestolen.
Isbjørnkabel mener de fleste av hundene er snadder. Den blir i mange tilfeller med en hundekjeft videre på turen som matpakke.
Gisle i solnedgang. Også kalt støvsugertryne, på grunn av hans nesten fravær av syn. Han liker ikke å forsere kanter i form av skavler, landkall o.l. Høres da ut som en flyalarm.
Hundene har stor respekt for havisen og tråkker motvillig utpå kun når de absolutt må.
Bratte fjellsider på vestsida av øya. Her på Askheimodden med utsikt sørover med fjellveggene mot Werenskiold, Kvasstoppen og Iversenfjellet.
Utfordrende forhold siste stykke til den utilgjengelige odden Namnløysa.
«Sånn går no dagan»
Share