Viktige vedlikeholdsoppgaver på stasjonen

I tillegg til værobservasjoner hver 3. time, is-målinger og værvarslinger på radioen til båter her nord i Ishavet, er det en del oppgaver og vedlikehold som må gjøres med jevne mellomrom for at stasjonen skal fungere. De fleste av disse oppgavene, i tillegg til værobservasjoner, tilfaller Bjørn, vår fagarbeider.

Hovedkontoret til Bjørn – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Dette er både garasje og bakgården mek – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Han har også ansvar for drivstoffanlegget, med 8 dieseltanker á 15.000 liter og helikopterdrivstoff (helifuel)-anlegget med 3 tanker á  også 15.000 liter.

Diseltankene står i et eget bygg lengst nord på stasjonen – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Drenering og rundpumping må gjøres en gang i uka for å sjekke at drivstoffet holder god nok kvalitet til enhver tid – Foto: Ted

Viktigst er det kanskje at vi har tilgang på vann. Om vinteren vil dette si smelting av snø.

Ved snøfall samles snøen i hauger for å kunne fylles i tanken med jevne mellomrom – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Snøen kjøres inn itinekaret …. – Foto: Ted

… hvor snøen etterhvert smelter og sendes inn i vanntanken. – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Til snøsmelting i tinekaret benyttes varmen fra kjølevannet som går i en sløyfe fra dieselmotorene.  Strømforsyningen til stasjonen blir nemlig produsert av to kraftige dieselaggregat som bytter på å gå kontinuerlig. Det er 2 rekkeseksere på 6,7 liter som driver hver sin generator som kan levere 92 kW.  Normalt ligger effekten på 20-25 kW som går med til oppvarming av hovedbygget, snekkerbua og trimrommet, varmekabler i diverse rørledninger under bakken og for øvrig alt annet elektronisk utstyr man finner på stasjonen.  Disse følges opp og gjøres service på med jevne mellomrom.

Bjørn må ta service på motorene hver 400- og 1200 timer bruk – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Ellers hører også brøyting med som en del av oppgavene, da det hender det kommer snø her oppe. Da er det først og fremst helikopterlandingsplassen (helipad’n) som alltid skal være landingsklar. I tilfelle redningsoperasjoner fra Sysselmannens helikopter i Longyearbyen.

Både helipad’n og veien opp til drivstoffbygget må holdes fri for snø Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Lysene på helipad’n er flotte snølykter før de blir måkt og renset for snø – Foto: Ted

Men, vel så viktig for oss selv er det at Storgata måkes og holdes åpen over «Lortbrua».

Lortbrua er en del av Storgata foran hovedbygget, og er en viktig transportåre bort til helipad’n Foto: Ted

Enten vi vil eller ei, blir det en del søppel, og det som kan brennes brenner vi med jevne mellomrom når det ikke er for mye vind. Dette er en jobb med innsats fra alle mann.

Søppelbrenning foregår helt nord på stasjonen Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Selvfølgelig er det også andre oppgaver å henge fingrene i, som f.eks. vindusvask, MEN det skal ikke legges under en stol at vi også har rolige dager i godstolen.

Ragnar vasker panoramavinduene slik at vi kan se mørket bedre – Foto: Ted

Share

Nye perspektiver på stasjonen og «sukker-is»

Litt lysere dager, kuldegrader og lite vind gir nye perspektiver på stasjonen, flere opplevelser og en ny type is – «sukker-is»!

Isen som har lagt seg nesten en kilometer ut fra stasjonen er ingen vanlig is, men sammenpresset is-slush. Det har gjort at vi har en fin landkall og sammenpresset issørpe til skigåing langs stranden både nord og sør for stasjonen

Ragnar finner veien på landkallen under Fuglefjellet – Foto: Ted

Nordover var det ekstra flott langs fuglefjellet under Kollerfjellet.

 

 

 

 

 

 

Fuglefjellet og stasjonen sett fra nord – Foto: Ragnar

Vi kom oss forbi Knultodden (for de som er kjent), men ved neste strandpassering sa både hundene og isen stopp. Der var isen for myk og gynget for mye på bølgene.

 

 

 

 

En ivrig heiagjeng hadde vi også med oss. Smith og Veronin heier fram Ted – Foto: Ragnar

 

 

 

 

 

 

 

 

Stasjonen sett fra Egsetstranda – Foto: Ted

Sørover kunne man gå på en smal landkall langs Krykkjefjellet. Heldigvis var det fjære på tilbakeveien. Bortetter Egsetstranda og forbi Camp Skakk lå det hauger med drivtømmer, men lite snø og mye stein sleit godt på skiene.

 

 

 

Is-målingen i dag ble også en ny opplevelse. Rart å måle is-tykkelse når det ikke er «is». Det vil si at det ligger  meter tykk is-slush nesten en kilometer utover, men bare helt innerst har den blitt såpass sammenpakket at man kan gå på den.

Sammenklemt is-sørpe – Foto: Ted

 

 

 

Ragnar og Bjørn tar en velfortjent pause i «sukker-isen» – Foto: Ted

 

 

 

 

Lengre ut var det mer som å gå i sukker,Rart å sitte der ute i «sukker-isen» å kjenne bølgene bevege seg under oss. Uansett, is-måling ble det, alle fall på 50 og 100 m fra land.

 

 

 

Bjørn forsøker å gå, men synker nesten gjennom. Her var det nok lettere å krabbe – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Med denne «sukker-isen» er vi spent på hvordan det blir med ilandføring av forsyninger som er på vei. Kan vi trekke plastbåten vår med varer oppå isen eller må vi få i land varene på vest-siden?

Mens vi venter kan vi nyte en spektakulær nordlyshimmel – Foto: Bjørn

 

 

 

 

 

 

Share

Forandring fryder

Ingen is, ingen isbjørn og ikke skiføre. Da gjør det godt med endelig litt lys i hverdagen. Et par dager nå med flott lys formiddags-himmel. Så endelig kan vi se hvor vi er og det gir rom for turer på beina med brodder og hunder.

På vei opp på Werenskioldfjellet på sørsida av stasjonen – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Desverre måtte vi snu på vei opp pga mye vind, men utsikten over stasjonen var god – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

For Bjørn kan det sikkert bli litt mye å leve dag ut og dag inn med tre «gamlinger» som er flinke til å mimre om «opplevde erfaringer og bragder». Så for å få litt luft under vingene og nyte ensomheten (det kan jo bli litt folksomt her på stasjonen) og Hopens beliggenhet, tok han med seg Bølge og Krekling over på vestsiden for å overnatte på Johs-hytta. Bølge skjønte ikke helt hva som skulle skje, så han valgte å stikke hjem igjen etter en hvil under bordet.

Krekling er fornøyd med å komme inn i hytta – Foto: Bjørn

 

 

 

 

 

 

 

Godt for alle å få varme i hytta – Foto: Bjørn

 

 

 

 

 

 

Bjørn kom bli og fornøyd tilbake og kunne konstatere at det hverken var is eller isbjørn på den siden av øya heller.

Nydelig formiddag var det også på vestsiden av øya – Foto: Bjørn

 

Share

Hopen nesten varmest i landet

Vel, det har vært en litt trist uke her oppe etter at isen forsvant, og nå også mye av snøen. Eneste som minner om Ishavet nå er mørket, og ekstra mørkt føles det uten is og nesten ikke snø. Statistikken lover heller ikke bra når gjennomsnittstemperaturen er 9,4 grader over normalen siste 30 døgn. Se yr.no

Så trist at også hundene kjeder seg – Foto: Ted

 

Nå ligger det bare isholke i Storgata – Foto: Ted

Her er det bare is-brodder som gjelder – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når tur ikke er mulig, må man finne på andre gjøremål. Siden det ikke har dukket opp noen isbjørn ennå, kunne vi jo lage en selv. Men vi rakk ikke mer enn å samle sammen snøen, så ble det for vått. Nå står isbjørnklumpen og smelter, men merkelig nok minner den mer og mer om en isbjørn.

Snøklumpen liknet mer og mer på en isbjørn etter hvert som den smeltet – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Hva de tenkte det var, er ikke godt å si, men spennende var den og det måtte markeres – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

Is-kartet  på MET er heller ikke oppløftende å se på, da isen har trukket seg kraftig tilbake. Men i natt kom det litt is-sørpe drivende og la seg, så det hjelper litt på utsikten mot havet.

Is-slush langs stranda lyser litt opp langs strandkanten – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Temperaturen har nå krøpet såvidt under null, så da er det bare å håpe at det kommer litt snø etterhvert som kan lyse litt opp igjen.

Share

Endelig så vi lyset

Endelig fikk vi se lyset – foto: Bjørn

Så dukket det endelig opp et skarpt lys i horisonten. Det er første gang siden vi kom i begynnelsen av desember. Etter å ha gått å stirret ut i mørke 24 timer i døgnet, gjør det godt å se lyset. Vel, vi har hatt noen «lysere dager», men ikke som denne.

 

 

Isen var både trygg og tykk, – Foto: Ted

Nå endrer situasjonen seg raskt her oppe. Har både hatt snø og tåke i dag, men nå kommer sønnavinden  og mildværet igjen. I går var vi ute å målte is-tykkelse, og det var ingen problemer med å gå 150 m utover på isen, bare litt gjennomslag nærmest land.

 

 

Nå mens jeg sitter på nattvakt er dessverre isen i ferd med å brytes opp igjen, og bølgene slår mot land. Denne vill-isen er lunefull, men den er i alle fall vill!

Flotte skiforhold. Her på vestsiden mot nord med havet til venstre. (Egentlig helt mørkt, men tatt på 30 sek) – Foto: Ted

Heldigvis ligger snøen godt (vill-snø – ikke noe kunstig greier her på øya). Det har blitt en del skiturer. Ikke så langt, men opp på fjellet på hver side av stasjonen og fram og tilbake mellom øst- og vest-siden for å sjekke isforholdene. I går lå isen fint utenfor stasjonen, mens ingen is var å se i vest.

 

 

 

Sånn er det, vær, vind og is skifter fort. Ser likevel ut til, på iskartet, at isen ligger godt på nordenden av øya.

– En ny flott , men trist morgen, da isen forsvant i løpet av natten – Foto: Bjørn

Isen er borte og bølgene slår mot stranden – Foto: Bjørn

Share