Naturen går sin gang

Den første rødsildren kom for bare noen få dager siden – Foto: Ted

Et av naturens fantastiske úndre er hvordan våren bringer nytt liv. Plutselig dukker det fram en flott blomst som en skulle tro var umulig i dette terrenget og klimaet. Rundt 0 grader sprang denne rødsildra ut for noen dager siden, og det blir bare mer og mer av den.

 

 

 

Det er de første kraftige fargene vi har sett her oppe.

Det dukker opp farger både her og der – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Som nevnt i forrige innlegg har det vært mye liv på gårdsplassen. Nå har det roet seg litt, og de ligger stort sett stille på eggene. Bare rundt huset har vi rundt 15 reir. Ellers ligger det en del til litt spredt utover på stasjonsområdet..

Nå ligger de mer permanent på reiret med myk og deilig dun, og de kan være vanskelig å se til tider – Foto: Ted

Det er ikke alle som ligger på reiret ennå, og gutta varter opp de damene som er best de kan – Foto: Ted

De er flotte der de flyr fram og tilbake foran stasjonen – Foto: Ted

Det er heller ikke til å komme fra at hundene sikler fælt på disse lekre skapningene. Det hender, heldigvis sjeldent, at de legger redet for nær en av hundene eller flyr for lavt over der de står. Da går det som det må gå. Til glede for noen, misunnelse for andre og tragisk for de som blir tatt. Vi passer på så godt vi kan!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Selv om det er slutt på skisesongen, er det godt og komme seg ut i terrenget, og hundene trenger trim. Nå kan dessverre ikke alle være med på tur samtidig, og da er det mye «misunnelse» når en eller to får seg en tur i bånd. Men alle får være med på tur, men nødvendigvis ikke på samme dag.

Stasjonen fra Trollkallen – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Men, det er ikke noe mindre koselig å gå tur med dem på denne måten, selv om det kan bli ganske slitsom når de trekke fælt.

Snøklumper fra snøskavlene skaper fine skulpturer etterhvert som de smelter – Foto: Ted

Fortsatt spor etter de siste isbjørnene oppe på Antennesletta – Foto: Ted

En fantastisk deilig dag på lørdag. Så varmt at det dampet fra bakken – Foto: Ted

Fortsatt hvite vidder nordover, men snøen er gangske råtten – Foto: Ted

Utsikt sørover fra Koller-fjellet – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som dere sikkert skjønner, nyter vi den siste tiden så godt vi kan.

Share

Mye liv og «skravling» på gårdsplassen

Det er lite med isbjørn for tiden, men vi har likevel mye liv inne på stasjonsområdet.

En del av parene ute på befaring etter gode reir-områder – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Ærfuglene har kommet i hopetall og slapper av på standen, leker i bølgene og er på stadige befaringsturer rundt huset og på gårdsplassen. Damene går bestemt først, mens gutta dilter etter.

Når de ikke er på befaring nyter de utsikten utover havet. Smith bryr seg ikke – Foto: Ted

Det er nok i vannet eller på stranden de finner sine utkårede – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av en eller annen grunn er  befaringsturene mest populære mellom 3 og 5 på natta. Det hadde vært helt greit om de ikke hadde «skravla » så fælt. Utrolig hvor mye lyd de klarer å lage.

Noe prøverligger reir-plassen, selv om denne plassen kan by på noen utfordringer etterhvert – Foto: Ted

Gutta viser seg stolt fram og later som de ser etter reirplass – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter hvert er det flere og flere som har funnet seg en god tomt for reirbygging. Før du vet ordet av det har de bygget reir og produsert opptil flere egg.

Endelig har hun funnet seg en god plass ved lortbrua – Foto: Ted

Ei stolt mor viser fram eggene sine – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det rare er at de plutselig bare forsvinner i mange timer eller nesten et døgn, før de er tilbake. Vi lurer litt på om de er skikkelig uansvarlige vordende mødre? Er de ute å fester tro?

Reirene dekkes til litt sånn tilfeldig – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Litt merkelig at eggene tåler å ligge uten varme, selv om de har forsøkt å skjule dem med hva som finnes i nærheten. Noe dun har de ennå ikke fylt redene med.

På enden av lortrenna har Klara funnet et nydelig hjem med utsikt, men hun forsvant raskt da jeg kom til for nære. Men, hun var tilbake og dekket de til – Foto: Ted

Der var hun tilbake og har lagt seg godt til rette – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Siden det bare er halvannen uke igjen her oppe, blir vi neppe vitne til en ny generasjon ærfugl. Ny besetning derimot, kan bare plassere seg i karnappet å beskue «ærfuglfødsler live».

På vei inn i hekke-sesongen – Foto: Ted

Share