Etter en halvannen dag med rufsete vær, fikk vi en påskeaften med glitrende sol, 20 minusgrader og lite vind. Martin, Jon og Bjørn Ove tok turen på ski nordover på isen sammen med hundene til Knulterodden og Gåskaret. Vakkert landskap både utover isen med skrugardene og opp i fjellene innenfor oss.

Tekst og foto: BOF

Den stille uke er ikke så stille her oppe på Hopen for tida. Krykja kom tilbake etter vinterens sydentur for 3 dager siden, på palmesøndag. Nå er det flokker med krykjer som flyr over øya, som vrimler i fuglefjellene sør og nord for stasjonen og langt ute over åpne råker på isen. En del av dem følger også med flokkene med lomvi som flyr over stasjonen og ut i havet.

Tekst og foto: BOF

Isbjørnene kommer også på besøk nå og da. Siste besøk skjedde i går ettermiddag. Den hadde akt ned fra Bjørnsletta og gått bort til antenne og frampå kanten og så ned på oss. Så trakk han seg inn på Antennesletta og gikk sørover og ned til stranda og ut på isen.

I dag var vi ute på isen og målte isen igjen, så var det gjort før påske.

Etter ismålingen var det en hyggelig stund i karnappet med påskekake og kaffe kl 3. De nærmeste dagene blir det tid til litt kos og hygge her oppe på ishavsøya også.

Og med dette ønsker vi alle våre følgere her på bloggen til Hopen, ei riktig god påske.

Under Kollerfjellet holder en stor koloni med lomvi til. De må jo selvsagt finne mat og i lang tid nå har de flydd over stasjonen og ut i havet når det er åpen råk ute i havet øst for stasjonen. Det er et flott syn å se flokk på flokk med lomvi fly over oss. En kommer enda nærmere lomviene i sin flukt hvis en går opp i lia på nordsia av Bjørnsletta, på vei opp mot Trollkaillens vestside.

Hver vinter prøver en å få gjort måling av istykkelsen på utvalgte steder ut fra stasjonen. Dette har foregått over mange år så det begynner å bli et godt grunnlag for å si noe om isutviklingen her ved øya. Vi har ikke noen resultater på det her, men vi har fått begynt å måke isen nå. Den har vært ustabil tidligere i vinter så vi har ikke fått startet med det før nå. Sikkerheten settes i høysetet og de to som går ut for å måle isen, har på overlevingsdrakter og har med tau i tillegg til våpen, skremmemidler og utstyr for selve ismålingen. I tillegg er det en eller to som står på land og ser etter isbjørn ute på isen. Denne gangen var det Martin og Jon som målte isen, mens Jørn stod og holdt vakt nede på brinken og Bjørn Ove holdt oversikt over isen utover fra Antennesletta. Bjørn Ove er overlangsynt og kan oppdage isbjørn på langt hold. Ingen isbjørn viste seg denne gangen så ismålerne fikk gjort jobben sin i ro og fred.

Det er vel ingen rekordvinter så langt i sesongen men enhver isbjørn som er innom blir beundret og så skremt vekk fra stasjonen. Det er ikke alltid like enkelt å oppdage dem før de er for nære. Et par netter har kokken våknet av snøfting og tassing av labber under der åpne vinduet på rommet hans. Da han går bort til vinduet har han sett både ei binne med unge og en enslig isbjørn under vinduet. Begge gangene ble de skremt av at kokken ropte så høyt han kunne (kaldkauk) men den enslige isbjørnen måtte få litt motiverende signalpenn avfyrt over seg før den stakk avgårde. Utrolig vakre dyr, enten en ser på dem gjennom kikkert ned til Sørhytta der et par har lekesloss, ute på isen fra stasjonen, inne på stasjonsområdet eller ute i terrenget et eller annet sted. Nyt bildene. De yter ikke rettferdighet for å se dem i virkeligheten men en grei erstatning og noe å se tilbake på.

Tekst og foto: BOF